Få jorda opp til idealene våre [1. mai-tale]

Kjære venner,

I dag feirer vi fellesskapet.

• Når ungdommer ikke kan lese eller skrive skikkelig er det vårt ansvar – selv om det ikke er våre barn.

• Når folk mister jobb og inntekt på grunn av finanskrisen er det vårt problem – selv om det ikke truer våre jobber

• Når kvinner får mindre i lønn enn gutter i tilsvarende stillinger – så er det også våre rettigheter som står på spill

Det er dette fellesskap og solidaritet handler om. Og det er slik vi vil løse problemene mennesker møter.

Sammen.

Vi som står her – vi tar ofte disse tingene som en selvfølge. Men det er ingen selvfølge. Det finnes politikere som tenker:

• Har du lært for lite på skolen? Lykke til.

• Har du mista jobben på grunn av finanskrisen? Lykke til.

• Er du kvinne og tjener mindre enn gutta? Kanskje du ikke jobber hardt nok. Prøv hardere. Og lykke til.

Dere vet hvem jeg snakker om. Jeg snakker om høyresiden. Høyresiden har blitt flinke til å snakke om velferd. Om omsorg. Om varme hender.

Men de står fortsatt for det samme:
- For at markedet skal styre.
- For skattelette til dem som har mest fra før.
- For at hver enkelt, helt alene, skal løse sine egne problemer – uansett hvor store problemene måtte være.

De mener at dette skaper bedre dynamikk i samfunnet. Vi mener at dette skaper større avstander mellom folk.

2.
Markeringen av 1. mai feirer 120 år i dag. Den internasjonale arbeiderdagen ble stiftet i Paris i 1889.
Det var den gangen da:

- Biler fortsatt var en luksusvare
- Motoriserte fly ikke var oppfunnet
- Kvinner i Norge ikke hadde stemmerett

I løpet av den tiden har Norge og verden sett store forandringer. Den viktigste forandringen er likevel denne: Vi har gått fra et samfunn med store forskjeller mellom folk, til et samfunn med små forskjeller.

Landet vårt har fått retning takket være de som har gått foran. De har bygget det vi i dag kjenner som den norske modellen. Det er vårt ansvar å videreutvikle den.

Det er mange som har æren for den norske modellen. Men det er også noen som hele veien har motarbeidet den.

Høyre er ett eksempel på det.

For mange av oss er åttetimersarbeidsdag selve symbolet på et bedre og verdig liv.
• Det kjempet Høyre mot.

Opp gjennom 1900-tallet kom det en rekke sosiale reformer og viktige politiske tiltak som har vært sentrale for den norske modellen. Høyre har strittet i mot:
• Skattefinansiert alderstrygd
• Mot uføretrygd.
• De var veldig skeptisk til opprettelsen av Husbanken
• Og til Statens Lånekasse for utdanning.
• De var mot å opprette barneombud i 1981
• og mot lovfestet rett til videregående utdanning i 1993.

Det er ikke interessant å kritisere andre partier, bare for å kritisere dem. Men det er interessant å vite hva andre partier vil med landet vårt. Og Høyre har vært en bremsekloss i mange av de viktigste politiske sakene som har formet dagens Norge

Slik er det også i dag. Det er partier som vil videreutvikle den norske modellen – og partier som vil bygge den ned. Vi så det i 2005.

Vi så det i endringene i arbeidsmiljøloven som den høyredominerte regjeringen stod for. Endringer som ville føre til et tøffere arbeidsliv, med mer overtid og økt bruk av midlertidig arbeidskraft.

Det fikk vi stanset.

De kuttet også dramatisk i arbeidsledighetstrygden. Opp til 20.000 kroner kuttet de for enkelte.

Også det har vi snudd.

Hvis det utenkelige skulle skje i høst – og det skulle bli regjeringsskifte med Høyre i spissen – da har folk krav på å få vite dette:

Vil Høyre brutalisere arbeidslivet – igjen?

Vil de gjøre stillingene våre midlertidige – igjen?

Vil de kutte i arbeidsledighetstrygden – igjen?

3.
Men den norske modellen handler om mer enn dette.
Det handler om at alle skal vite at de bare har to begrensninger i sine liv, nemlig:
- hvor store drømmer de har
- og hvor langt de vil gå for å nå drømmene sine.

Begrensninger som handler om foreldrenes lommebok eller om fine etternavn, skal ikke gjelde i samfunnet vårt.

For vi vil ha et samfunn som gjør det mulig for sønner av drosjesjåfører å selv bli leger – og døtre av fremmearbeidere å bli rådgivere i regjeringsapparatet. Og vi vil at disse historiene i vårt land, ikke skal være eksepsjonelle historier.

Vi vil at de skal være hverdagshistorier.

Dette har jeg et veldig sterkt engasjement for – og jeg vil bruke mye av tiden min fram mot valget i høst til å snakke om dette: Nemlig at den viktigste byggeklossen for å sikre alle like muligheter, er at alle lærer det de skal på skolen.

Ved å gi alle barn, uavhengig av bakgrunn, muligheten til å få en god og gratis utdanning legger vi et viktig grunnlag for sosial mobilitet i samfunnet.
- Det er bra for individet.

Og ved at talenter ikke er avhengige av at foreldrene sin lommebok, tar vi også alle ressursene i samfunnet i bruk.
- Det er bra for fellesskapet.

Men det er ikke alle enig i.

Avskjedsgaven til den høyredominerte regjeringen var søknader fra rundt 100 privatskoler. De lå på bordet – klare for godkjenning. Det ville betydd 22 000 splitter nye privatskoleplasser over hele Norge.

Det ville varig endret skole-Norge. Heldigvis stanset vår regjering dette.

Og vi vet hva høyrepolitikk betyr for fellesskolen. Det betyr færre ressurser – mindre penger. Det vil gå utover kvaliteten.

Men de som mener det koster for mye å bruke skattebetalernes penger på kunnskap – de kan jo prøve å bruke pengene på dumskap i stedet. Så får vi se hva som koster mest.

Høyre i regjering er ikke noe eksperiment. Vi vet hva de vil. De har vist det før. De vil bygge ned den norske modellen – til fordel for ressurssterke og pengesterke enkeltindivider.

I Danmark, der man har borgerlig regjering, kjøper flere og flere seg ut av fellesskolen. I København går nå 40 prosent av barn av akademikerforeldre på privatskoler. Og hvis du heter Hadia og bor i København i dag, så er sannsynligheten stor for at du går på en muslimsk skole sammen med andre muslimske barn.

Det betyr sosial segregering og religiøs segregering.

Dette er den virkeligheten Høyre prøver å åpne døra for i Norge også.

Resultatet av dette vil bli at alle andre må streve mer, klatre over flere hindre og strekke oss lenger for å nå våre drømmer.

Det kan vi ikke tillate. Samfunnsmodellen vår i Norge er en sosial kontrakt. Da trenger vi sosial kontakt.

4.
Venner,
På dager som denne feirer vi idealene våre: Frihet, likhet – fellesskap. Men som regel er det en avstand mellom verden slik den er – og verden slik vi skulle ønske at den var. Det er en avstand vi ikke kan slå oss til ro med.

Vi kan ikke tillate oss selv å tenke at nei, nå må vi jammen få idealene våre ned på jorda.

For vår oppgave er å få jorda opp til idealene våre.

Gratulerer med dagen, og takk for meg.