Svar på Vox Populis bloggpost

Dato: 07. juli 2009
Tema: skatt, skattekutt, velferd
Svarinnlegg på Vox Populi sin blogg, etter at han skrev en bloggpost om min kronikk i Dagbladet.

Hei Vox Populi.
Takk for innlegget ditt. Jeg tror nok du og jeg tidvis diskuterer ulike problemstillinger. Mitt anliggende er å påpeke at velferden og skatt henger sammen. Det betyr at kutt i skattene betyr kutt i velferden.

M.a.o synliggjør dette de viktigste skillelinjene i norsk politikk: Vi vil at de store oppgavene i samfunnet skal løses i fellesskap. Høyresiden vil at hver enkelt skal være sin egen lykkes smed. Blant annet derfor er de ihuga skattekuttsentusiaster.

Ap er ikke mot skattekutt. Vi er mot usosiale skattekutt. Derfor har vi endret formuesskatten og arveavgiften. Derfor vil vi også fortsette å støtte skattekutt som får betydning for vanlige folk, samtidig som de ivaretar fordelingseffektene vi mener skattesystemet bør ha.

Du skriver bl.a. at «I fjor betalte vi 6,8 milliarder i formuesskatt. Fordelt på 680 000 skatteytere. Alle disse er ikke rike, Tadjik.»

Men, Populi, det har jeg heller aldri hevdet. I kronikken framgår det at fjerning av formuesskatten gagner først og fremst de rikeste. Det er noe annet enn å hevde at det bare er de rike som betaler formuesskatt.

Vår regjering arbeider også med å tette igjen de hullene som måtte finnes i skattesystemet. Nylig representert ved endringer i skatteavtalene med Belgia og Østerrike, slik at det blir vanskeligere for nordmenn å skjule formuene sine der (eller «trylle» dem bort, om du vil) Les også gjerne mer om dette her.

Jeg registrerer også at du er i tvil om Gjermund Hagesæthers rolle i Frp. Hagesæther er Frps representant i Finanskomiteen på Stortinget. Med andre ord er han en av de mest sentrale i Frp i spørsmål om skatt, avgifter og nasjonal økonomi. Å hevde at uttalelser fra ham bare er «representantforslag» er å ikke ta Frp på alvor. Om dette ikke er nok for deg, hjelper det kanskje at Ulf Lerstein, fra samme parti og samme komité på Stortinget, nylig bekreftet tallstørrelsen.

Med et skattekutt på 50 milliarder, vil det bety at man i løpet av fire år må ha kuttet ut halve finansieringen til sykehusene (eller andre tilsvarende kutt). Det er fair enough om du foretrekker andre eksempler, men dette er altså et dekkende eksempel, jfr. tidligere påpekninger fra andre om nivå vs. akkumulert.

Du viser også til SSBs beregning fra 2008 på hvilke fordeler mht arbeidsinnsats man kan få av skattekutt. Det samme gjør tidvis representanter for de borgerlige partiene.

Det analyser viser er at statens inntektstap ved å gi 1 krone i skattelettelser er lavere enn 1 krone, men det er hevet over tvil at skattelettelser gir store inntektstap for staten som vil gå utover vår mulighet til å satse på skole, sykehus og veier. Dette er det jeg eksemplifiserer i kronikken.

Uansett, tilbake til LOTTE (Det hyggelige navnet på SSBs skatteberegningssystem):
En rimelig tolkning av SSBs analyse er at lavere skatt kan utløse økt arbeidstilbud, først og fremst dersom de går til lavtlønnede. Denne effekten bidrar til at litt mer enn 20 prosent av skattelettelsen kommer tilbake til staten igjen i form av økte skatteinntekter. Dermed blir kostnaden ved skattelettelsen lavere enn 100 prosent. De øvrige inntektsøkningene som beskrives av SSB knytter seg i stor grad til at folk får økt kjøpekraft.

Tilsvarende effekter ville oppstå dersom vi økte bevilgningene til veibygging, barnehager eller kommunene uten å stramme inn på andre områder. Dersom skattelettelsen eller utgiftsøkningen dekkes inn, vil også de samlede effekter på statens inntekter fra for eksempel moms og arbeidsgiveravgift være uendret.

Vi står dermed igjen med at 20-25 prosent av skattekuttet evt. kommer tilbake til staten. Ikke halvparten, slik du antyder. Skatt er uansett bare én faktor som er viktig for arbeidstilbudet blant lavtlønte – og dermed for prosentandelen som kommer tilbake til staten. Tilgang på barnehageplasser (ta da!) kan for eksempel ha stor betydning for muligheten til å være yrkesaktiv småbarnsforelder. Det er noe av grunnen til at barnehagereformen til regjeringen er så viktig.

Det er ikke noe nytt at skattekutt til lavtlønte kan ha gode effekter på arbeidstilbudet. Tvert i mot er det noe av begrunnelsen for de skattelettelsene vi har gjennomført til lavtlønte gjennom økte minstefradrag ved flere budsjetter.

Du trekker også fram en rekke eksempler på hvordan staten kan bli bedre på å forvalte sine midler. Jeg er helt enig i at man skal følge opp bl.a. Riksrevisjonens rapport – noe man også gjør. Imidlertid kan jeg ikke se at dette er argumenter for å kutte i skattene, bare argumenter for at enkelte offentlige institusjoner bør få en oppstrammer. Det får de.

Arbeiderpartiet har ingen fantasier om at offentlige institusjoner alltid har rett eller gjør rett. Men vi har heller ingen illusjoner om at kommersielle institusjoner etablerer seg i markedet for å være «greie» mot folk. De gjør det for å tjene penger. Vår nestleder Helga Pedersen skriver presist og godt om det her.

Vi mener med andre ord at de store pengene skal brukes på de store oppgavene. H/ Frp mener at de store pengene skal brukes til å kutte i skattene. Dette er to ulike syn på hvordan Norge bør se ut.

Til sist:
Det er topp at du har tatt opp tråden fra kronikken min i Dagbladet – og jeg ser fram til å diskutere med deg igjen om andre saker. For framtida er det imidlertid fint om du ikke fjoller omkring med påstander om motivene mine bak å skrive innlegget. Da tillegger du meg motiver jeg ikke har, og du svekker din egen autoritet. Jeg oppfører meg skikkelig mot deg, og regner med at du gjør det samme tilbake.

Alt godt,
Fra Hadia – som tar ferie :-)