Virkelighetsfjernt om likestilling [innlegg]

Dato: 22. juni 2009
Tema: Likestilling, arbeidsliv
Innlegg i Dagsavisen

Det er ikke kjønnet eller hudfargen til Attiq Ahmad Sohail som er feil, slik han selv påstår. Det er meningene hans. I et innlegg 18. juni skriver han at det viktigste for likestillingsforkjemperne nå er tilrettelegging for kvinnene til å bli hjemme med barna. Tallenes klare tale er derimot at det fortsatt er en lang vei å gå før kvinner kan delta i arbeidslivet på linje med menn. Fordi: Kvinner i Norge tjener 85 prosent av det menn gjør. Kvinner har oftere deltidsstillinger enn menn. Kvinner er overrepresentert i lavtlønnsyrker. Bare tre av ti ledere er kvinner.

Det er en klar sammenheng det å ha en egen inntekt og det å være uavhengig av andre, enten det er far, bror, ektemann eller noen andre. Norske kvinners inntog i arbeidslivet har hatt stor betydning for kvinner selvstendighet og posisjon i samfunnet.

Vi skylder kvinner med innvandrerbakgrunn den samme friheten og mulighetene. Da er det svært urovekkende at bare tre av ti kvinner med bakgrunn fra Pakistan deltar i arbeidslivet. Til sammenligning deltar sju av ti kvinner fra østeuropeiske land i arbeidslivet, selv om de ofte har kortere botid i Norge. Årsakene er ulike. Noen sliter med språket, andre blir diskriminert i arbeidslivet, atter andre får ikke godkjent sin utdannelse fra opprinnelseslandet. Men en siste viktig grunn er sosiale og kulturelle forventninger om at «ordentlige» kvinner blir hjemme og passer hus og barn.

Sohail spiller opp under disse forventningene, som man også kan finne blant en del etnisk norske menn. Han skriver for eksempel at kvinner er «spesialkonstruert» til å ha omsorg for barn. Han legger også fram premisset om at menn og kvinner har ulike biologiske funksjoner, for deretter å konkretisere karrierehindringene dette kan medføre med «barnefødsel og barnepass». Noen burde fortelle medisinstudenten Sohail at barnepass ikke er resultatet av en biologisk funksjon. Når det er et karrierehinder, er det som følge av måten vi har innrettet samfunnet på. Det er ofte «lettere» at mor tar lang foreldrepermisjon, både med hensyn til inntekt, regelverk og enkeltes forventninger til hva god foreldreskap er.

Sohail skriver også at kvinner taper pensjonspoeng på å bli hjemme. Dette er misvisende. Med den nye pensjonsreformen får man pensjonsopptjening for omsorgsoppgaver i hjemmet.

Skal vi sikre kvinners valgfrihet er det flere ting å ta tak i. Det betyr for eksempel flere barnehageplasser og gratis kjernetid i barnehage i områder med stor innvandrertetthet. Nyankomne innvandrere trenger også god norskopplæring, og vår regjering har doblet timetallet med rett og plikt til norskundervisning til 600 timer. Den nye diskrimineringsloven inneholder også en paragraf om aktivitets- og rapporteringsplikt for å motvirke diskriminering.

Men et viktig bidrag for mer likestilling er å også gi menn bedre muligheter til å bli hjemme med barna. En rapport fra Folkehelseinstituttet viser at hele tre av fire fedre savner mer tid med barna sine. Kjønnssterotypier kan ramme menn like hardt som kvinner.

Har du en mening?