Finansiering i fellesskap [innlegg]

Dato: 29.10.09
Tema: Den norske modellen
Innlegg i Dagbladet / Svar til Torbjørn Røe Isaksen (H)

Av stortingsrepresentantene Anette Trettebergstuen og Hadia Tajik (AP)

Høyres Torbjørn Røe Isaksen er ute på politisk røvertokt i et innlegg i 21. oktober. Han hevder at den norske modellen ikke fungerer og mener at begrepet er «ullent». Det er ikke rart han synes det er ullent, når han i sin definisjon av det underslår en rekke sentrale pilarer.

Han nevner balanse mellom frihet og styring, skape og dele som viktige elementer, men unnlater å nevne universelle ikke-behovsprøvde velferdsgoder som blir finansiert i fellesskap via skatteseddelen.

For eksempel gode, felles, omsorgs- og pleietilbud, barnetrygd og gratis skolebøker, for å nevne noe. Han lar også være å trekke fram at vi har et trepartssamarbeid og et velorganisert arbeidsliv med høy organisasjons- og sysselsettingsgrad.

Dette er sentrale pilarer i den norske modellen, og som partiet Høyre gjennom historien noen ganger aktivt har motarbeidet, og andre ganger bare strittet imot. Enten det gjelder åttetimersdagen, skattefinansiert alderstrygd eller uføretrygden. Høyre må derfor finne seg i at det er andre politiske partier, som Venstre og Arbeiderpartiet, som har eierskap til den norske velferdsmodellen.

Røe Isaksen har dessverre rett i at det fortsatt er for mange som faller utenfor. Men han tar feil når han mener den norske modellen er grunnen. Sannheten er det motsatte. Universelle goder gir enkeltpersoner mer trygghet og mer frihet, enn om de bare er overlatt til seg selv og egen lommebok.

Vi vil at flere skal kunne delta i samfunnet. Derfor er arbeidet med NAV-reformen så viktig, for det gir folk en helt ny verktøykasse å få utstyr fra for å kunne klare seg selv. Kvalifiseringsprogrammet, som gir langtidsledige og sosialhjelpsmottakere mulighet til å komme tilbake i arbeidslivet, gjennom skreddersydde tiltak over to år, er et annet eksempel. Arbeidet mot frafall på videregående skole er også prioritert. Det handler om å sikre alle en solid plattform under beina, som de kan forme sine egne liv ut ifra.

Debatten framover bør i stedet handle om hvordan modellen kan forsterkes, fornyes og videreutvikles, slik at flere kan delta og færre faller utenfor. Det inviterer vi Røe Isaksen til å være med på.

Har du en mening?