Fri bevegelighet av kunnskap [innlegg i EU/EØS-debatt]

Dato: 19. november 2009
Tema: forskningssamarbeid, studentutveksling, aktiv europapolitikk
Framført som innlegg i debatten etter Utenriksministerens halvårlige redegjørelse for viktige EU-/EØS-saker
(sjekkes mot framføring)
 

Ærede president,

Det sies at kunnskap er makt. I så fall handler Norges samarbeid med EU, gjennom EØS-avtalen, også om å fri bevegelighet av makt og innsikt. Med en friere utvekslings av kunnskap og ideer kan EU i større grad bli det fredsprosjektet det fortjener å være

De fire frihetene i det indre markedet til EU er velkjente og etablerte. Men, som Utenriksministeren nevnte i sin redegjørelse, snakker statslederne i Europa nå om en “femte frihet”, nemlig fri bevegelighet for kunnskap og idéer. Også i Lisboa-traktaten blir dette perspektivet styrket ved at det for første gang er nedfelt at det skal utvikles et europeisk forskningsområde.

Alle land har behov for kunnskap fra andre land. De store utfordringene verden står overfor krever samarbeid over landegrensene, uansett om de handler om matkrise, klimakrise eller andre spørsmål som sjeldnere når offentlighetens dagsorden. En viktig del av vårt samarbeid med EU må derfor være å sikre norske studenter, forskere, forskningsinstitusjoner og næringsliv, gode vilkår i samarbeidslandene.

Uansett om man på ett tidspunkt skulle formalisere fri bevegelighet av kunnskap som en egen ”frihet” eller ikke, mener jeg det er avgjørende at Norge deltar aktivt i den utviklingen vi ser i EU på dette området. Uten samarbeid internasjonalt er det vanskelig å fremme god kvalitet i forskningen, og uten god kvalitet i forskningen er det vanskelig å adressere de store utfordringene på en tilfredsstillende måte.

Med økt internasjonalisering øker også tilgangen på investeringer som styrker norsk forskning.

I St.mld 30, som Stortinget behandlet tidligere i år [ref. "Klima for forskning"”], kunne vi lese at ca. åtte prosent av de samlede forskningsressursene i Norge i 2007 kom fra utenlandske kilder. For 20 år siden var det bare to prosent. Midlene fra EUs rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling utgjør nesten 20 prosent av dette.

Det er viktig for Norge at vi deltar som fullt medlem EUs rammeprogrammer på dette området, og at vi har vært en deltaker i mer enn 20 år. Det er også det klart største EU-programmet Norge er med i. Med en årlig norsk kontingent på godt over en milliard kroner, er dette ett av de viktigste tiltakene for internasjonalisering av norsk forskning.

President,

Samarbeidet med EU på forskningsområdet er nyttig for Norge, og Norge gjør nytte av det.

Det er verdt å merke seg at norske søkere hevder seg godt i konkurranse om EUs prosjektmidler. Siden 7. rammeprogram startet i 2007 er det sendt inn over 1500 søknader med norske deltakere. 330 av disse er innstilt for finansiering. Det betyr litt over hver femte søknad. For sammenlignings skyld: Snittet for alle deltakerlandene er hver sjette søknad.

Det er spesielt innenfor miljødelen av rammeprogrammet norske forskere er mest aktive. Her har faktisk hvert tredje EU-prosjekt én eller flere norske partnere. Også innenfor energi, sikkerhetsforskning og på det marine området scorer vi høyt. Norge er også avhengig av å bryne seg på kunnskap fra utenfor landets grenser for å videreutvikle vårt eget velferdssamfunn og øke verdiskapingen.

President,

Elever og studenter er fremtidens forskere og verdiskapere. Fram til i dag har:

• mer enn 14.500 norske studenter deltatt i utveksling
• over 100.000 norske elever deltatt i skolesamarbeid
• og over 1.500 elever og lærlinger deltatt i utveksling,

i forbindelse med EU-relaterte utdanningsprogrammer.

Norge er avhengig av denne type internasjonale kompetanse i vår befolkning. Det styrker også våre bånd til europeiske handelspartnere, og gir unge fra andre land muligheten til å ta med seg erfaringer fra Norge. 

Slik handler fri bevegelighet av kunnskap, makt og innsikt både om solidaritet og verdiskaping. Det kler en rødgrønn regjering.

Har du en mening?