Velkommen hjem [tale]

Dato: 15.11.2009
Tema: tilhørighetsfølelse, hjem, plikter og rettigheter
Framført i Oslo Rådhus ifm Statsborgerseremoni for nye statsborgere

Kjære nye statsborgere,
Gratulerer med dagen.

Jeg har tre budskap til dere i dag.

1. Det første er: Velkommen hjem.

Vi har en tendens til å snakke om mennesker som om vi var trær, busker eller en eller annen slags plante. Det blir sagt at vi har røtter. Det høres ut som om vi rent fysisk må slå rot et sted.

Men en kjent forfatter sa en gang noe veldig klokt om dette. Han sa at ”røtter er bare en konservativ myte, konstruert for å holde oss på plass”. Og han sa at: Hvis vi bare ser ned, så ser vi at vi har ikke røtter, vi har føtter.

Det er jo nettopp dét, at vi har føtter og ikke røtter, som gjør at vi kan bevege på oss og bli til innvandrere i utgangspunktet.

Hva man oppfatter som sitt hjem kan være veldig subjektivt. Selv tror jeg at hjem er egentlig ikke et sted i verden. Hjem er noe vi har i hjertet. Og vi kan ta det med oss, dit hvor føttene våre bringer oss.

Da er det helt naturlig for meg å ønske dere velkommen hjem i dag. Fordi man kan føle seg hjemme i mange land. Den følelsen er ikke et svik, men en gave til stedene og landene man har følelser for.

2. Det andre budskapet mitt er: Tusen takk.

Takk for at dere valgte Norge som ett av deres hjem. Jeg innser at det er et valg som ikke alltid er like lett å ta.

Historiene dere representerer er nok veldig ulike. Noen har giftet seg med en nordmann. Noen flyttet hit på grunn av jobben. Andre har flyktet over lange avstander. Og noen er født i Norge, men har først nå valgt å få norsk statsborgerskap.

Men uansett hva forhistorien er, synes jeg det er på sin plass at jeg, som stortingsrepresentant, sier takk. Norge trenger arbeidskraft og mer internasjonal kompetanse. Mange av dere kan et språk som ikke mange andre nordmenn kan. Dere har førstehåndsinnsikt i en kultur som andre kanskje bare har overfladiske kunnskaper om. Dette kommer i tillegg til det dere måtte ha av fagkunnskaper og innsikt.

Å flytte over lange avstander, slik mange av dere har, har også sin pris. Den prisen er savn. Den er hjemlengsel. Den er at man noen ganger føler seg fremmed. Den prisen er å se nyheter om landet man en gang flyttet fra, og kjenne et stikk i magen, fordi man fortsatt har følelser knyttet til det landet. Eller fordi man har minner som blir vekket av de bildene.

Jeg er født i Norge, men foreldrene mine kom hit tidlig på 70-tallet. Hver søndag, i alle disse årene, har moren min ringt hjem til sin familie i Pakistan. I starten hadde ikke foreldrene mine telefon hjemme, så moren min måtte stå i kø i flere timer foran Telenorhuset for å kunne bruke telefonen der. Når hun endelig slapp til og kunne snakke med bestemor, måtte hun anstrenge seg for å ikke gråte, for å unngå at bestemor skulle bli bekymret. Hun måtte si at alt var bra, selv når det ikke var det.

Den prisen kan ikke måles i penger. Men det er også en pris man betaler når man flytter, slik mange av dere har gjort.

Jeg respekterer den prisen dere har betalt, og takker for at dere vil være norske statsborgere.

3. Det tredje og siste budskapet mitt er: Vær ambisiøse. Det er en helt klar forventning fra min side.

Landet vårt har alt å vinne på å ha innbyggere som vil noe med landet og for landet. 

Den tidligere amerikanske presidenten, John F. Kennedy, sa en gang: ”Spør aldri hva landet ditt kan gjøre for deg, men hva du kan gjøre for landet ditt.”

Norge blir aldri bedre enn summen av alle sine innbyggere. Hvis vi vil at Norge skal bli bedre, så må vi i fellesskap skape de verdiene – økonomiske eller andre – som gjør Norge bedre. Vi skal aldri forvente at det er noen andre som skal gjøre dette for oss. Vi skal gjøre det selv. Fordi vi er i stand til å bidra, fordi det er vår plikt å bidra og fordi Norge trenger oss.

Så, kjære nye statsborgere. Velkommen hjem. Takk for at dere valgte Norge. Jeg ser frem til alt dere har å gi landet vårt.

[...] Seremoni for nye norske borgere. Taler og kaker. Vil du lese talen jeg holdt? Trykk her. [...]

Skrevet den 15.11.09

Har du en mening?