Den norske samfunnskontrakten [innlegg]

Dato: 11. desember 2009
Tema: integrering/ inkludering
Innlegg i budsjettdebatten til Kommunal- og forvaltningskomiteen ifm Statsbudsjettet for 2010
(Sjekkes mot framføring)

 
Gode President,

 1.
Ett av de store svikene man kan begå mot et annet menneske er å ikke møte det med forventninger - eller å tro at det ikke har noe å bidra med.

Derfor setter vi plikter foran rettigheter i integrerings- og inkluderingsdebatten. Alle forventes å ta ansvar for sine egne liv, og alle må bidra til samfunnet. Fordi alle kan bidra og fordi alle trengs, uavhengig av hvilken bakgrunn de måtte ha.

Det er en del av den norske samfunnskontrakten.

2.
Folk har ulike forutsetninger for å delta. En ung gutt, født på Ullern av Sri Lankiske foreldre, og som selv studerer medisin, har andre verktøy å ta i bruk enn en somaliskfødt kvinne som er ny i Norge og som har tre barn å forsørge alene.

En god integrerings- og inkluderingspolitikk må ta høyde for de store individuelle forskjellene. Fordi: Velferdssamfunnet er som en dugnad. Og alle som har vært på dugnad vet at der trenger man som regel verktøy. Når ulike folk behersker ulike ting, trenger de også ulike verktøy for å kunne delta og gjøre sin plikt.

Da må også vi, som representanter for det offentlige Norge, gjøre vår plikt. Vi må bidra med de verktøyene som trengs for å kunne lykkes. Fordi, President, det er gjensidighet i den norske samfunnskontrakten.

3.
Skal man utstyre folk med verktøy for å lykkes, må man kunne identifisere hva hindringene er. Grovt sett, mener jeg det er tre typer hindringer.

Det første handler om at man trenger mer kompetanse for å kunne delta. Derfor styrker vi tiltak som handler om dette. For eksempel prioriterer vi språkopplæring, både gjennom introduksjonsprogrammet, rett og plikt til norskopplæring og gratis kjernetid i barnehage i enkelte områder med mange med innvandrerbakgrunn.

Det andre handler om at man møter diskriminering, for eksempel ved at man ikke får jobber man kvalifiserer for. Her har institusjoner som Integrerings- og mangfoldsdirektoratet en viktig rolle, fordi de er et kunnskapssenter for slike erfaringer. De tar også initiativ overfor og samarbeider med næringsliv og organisasjoner for å fjerne diskriminering, og øke innvandreres deltakelse.

Det tredje handler om kultur eller kulturelle tradisjoner som utgjør hindre for kvinner og menn som ikke vil leve etter tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Da er det viktig å støtte organisasjoner med troverdighet og kompetanse til å fortsette det viktige frivillige arbeidet, på grasrota, på en måte som offentlige myndigheter ofte ikke kan.

Jeg registrerer avslutningsvis President, at mens vi styrker disse verktøyene for økt deltakelse, så foreslår Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett å kutte i samtlige.

Fremskrittspartiet svekker den norske samfunnskontrakten.

Vil du se/ høre innlegget? Klikk på den innkapslede videoen nedenfor.

Er så enig med deg.
Nordmenn som roper om integrering burde skamme seg når de selv samtidig lar være å vurdere mennesker med fremmede navn ved ansettelser.
Det er viktig å få folk raskere bosatt og på norskopplæring. I dag tar dette alt for lang tid.
Jeg synes dere bør arbeide for å få norskopplæringen inn i asylmottakene igjen, og ha en systematisk satsning for å få bosatt folk enda raskere. Det er mye dyrere å ha folk på trygd i årevis enn å tilby norskopplæring.
Innvandrere sitter på ufattelige ressurser både menneskelig, kompetansemessig og erfaringsmessig som vi trenger.

Og så ikke glem, den største gruppen av ikke-vestlige innvandrerne er kristne, ikke muslimer.

Fra en rogalending, som er svart bak huden

Skrevet den 19.01.10

Har du en mening?