Studiesteder styrket [innlegg]

Dato: 30. desember 2009
Tema: høyere utdanning
Innlegg i Aftenposten / Et svar på kronikken til Frode Saugestad i Aftenposten.

Av Hadia Tajik, stortingsrepresentant (AP), medlem i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

I en kronikk i herværende avis (27.12.) er stipendiat ved Harvard universitetet i USA, Frode Saugestad, svært kritisk til norsk høyere utdanning. Han karakteriserer det som ”middels elendig”, og norske studenter og lærere som ”middelmådige”.  Jeg er uenig.

Etter at kvalitetsreformen ble gjennomført fra høsten 2003 har man sett en rekke forbedringer , også på de områder han etterlyser. Det er blant annet etablert et tettere forhold mellom student og institusjon, og studentene avlegger flere studiepoeng enn tidligere. Alle måleparametre tilsier også at norsk forskning styrker sin posisjon, både med hensyn til antall publikasjoner og siteringer internasjonalt.

Det gir ikke grunnlag for Saugestads karakteristikker. Han har likevel et relevant poeng i sin kronikk.

Saugestad ser behovet for tydeligere krav til universitets- og høyskolesektoren for å oppnå bedre resultater. Han peker på ledere, lærere og studenter og i siste instans også til utdanningspolitikere, som meg. Det er rimelig.

Universitets- og høyskolesektoren har opplevd en vekst i bevilgningene, men utfordringene i sektoren blir ikke løst av mer penger alene. Derfor har Kunnskapsdepartementet oppnevnt en arbeidsgruppe som vurderer sektorens handlingsrom. Klar og tydelig ledelse er nødvendig for å sikre at midlene som blir bevilget går til det som er viktigst først: Nemlig kvalitet og studentene, ikke til administrasjon.

Saugestad diskuterer i sin kronikk hvordan man kan få mer motiverte studenter og ansatte. Det er imidlertid litt uklart for meg hvorfor han mener studenter vil få mer motivasjon med økte stipender, samtidig som han mener stipendiatenes motivasjon vil bli økt med halvert lønn.

Saugestad trekker også frem Harvards studiepenge-regime og subsidiene de gir fattige studenter for å få mest mulig motiverte studenter. Selv tok jeg en mastergrad i studiepengelandet Storbritannia for få år siden. For meg var det nettopp friheten til å kunne ta en god høyere utdannelse uten å betale som motiverte meg til å komme hjem til Norge og ta fatt på ytterligere studier ved Universitetet i Oslo.

I motsetning til Saugestad gir det meg heller ingen våkenetter om norske studenter drømmer om å studere ved utenlandske toppuniversiteter eller andre steder. Tvert i mot kan norske utenlandsstudenter få med seg erfaringer som kan gjøre norske studiesteder og arbeidsliv rikere.

Har du en mening?