Det store skolesviket [innlegg]

Dato: 03. februar 2010
Tema: Frafall på videregående
Innlegg i VG

Av Hadia Tajik (Ap), Stortingsrepresentant og medlem i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

Når leder for lektorlaget Gro E. Paulsen sier i VG at frafall på videregående er sunt, begår hun et svik mot elevene som faller fra. Å akseptere frafall er å akseptere store sosiale forskjeller.

Hvem som faller fra er ikke tilfeldig. Barn av foreldre med lav utdanning, faller oftere fra. Gutter oftere enn jenter. Elever med innvandrerbakgrunn oftere enn elever med etnisk norsk bakgrunn.

Bare uflaks? Nei. Det er et mønster som må brytes. Frafall på videregående er et svært grovt brudd på prinsippet om lik rett til utdanning.

”Hvis elever er skoletrøtte, faglig svake og lite motiverte, vil det være feil å kverne dem gjennom videregående skole”, sier Paulsen. Men elever som slutter på videregående er ofte elever som allerede er blitt sviktet minst én gang. Mener hun i fullt alvor at de skal sviktes en gang til, ved å følge dem ut porten om de vil slutte?

Det er ikke slik at 30 prosent av elevene i norsk videregående skole ikke har evner til å fullføre. Karakterer fra grunnskolen er den faktoren som har absolutt størst betydning for om ungdommene gjennomfører videregående opplæring eller ikke. Det er også sammenheng mellom fravær på ungdomsskolen og sannsynligheten for å slutte i videregående opplæring. Med andre ord er dette ungdommer som på et mye tidligere tidspunkt har vist at de trenger tettere oppfølging.

Derfor trenger vi tidlig innsats. Elever som strever med basisfag som norsk, matte eller engelsk, må fanges opp tidlig. Elever som er mye borte fra skolen, må ha lærere som bryr seg.

Lederen for lektorlaget mener at man respekter enkelte elevers manglende vilje eller mulighet til å fullføre videregående. Det er misforstått respekt. Frafall er ikke nødvendigvis et aktivt valg. Det er som regel resultatet av å ikke klare, eller mangle motivasjon til, å henge med i timene.

Å ha forventninger til elever, og regler for hva som skjer om de ikke møter opp eller ikke gjør det de skal, er å vise respekt. Å se elevenes behov og friste deres naturlige nysgjerrighet er lærernes plikt.

Vi vet at enkelte elever kan slite med teoritunge lærebøker og undervisning som oppleves som irrelevant i forhold til arbeidslivet de skal inn i. Her må politikere, lærere og skoleledere arbeide sammen for å gjøre den nødvendige teorien mer tilgjengelig for elevene. Gjennom praktiske øvelser og arbeidsrelevante oppgaver må grunnteorien på plass.

For det er ikke sant at elevene klarer seg greit uten basiskunnskaper fra videregående. Det vil tvert i mot være en farlig strategi for den enkelte ungdom og for samfunnet.

Fullført videregående er en nøkkel til stabil tilhørighet til arbeidsmarkedet eller videre studier. Undersøkelser påviser en sammenheng mellom lavt utdanningsnivå og sannsynlighet for svak arbeidsmarkedstilknytning og uførepensjonering. Kompetansekravene i arbeidslivet har også økt, og behovet for ufaglært arbeidskraft synker.

Paulsen sier også at hun tror flinke elever fort blir glemt når fokuset på frafallet er stort. Jeg er enig i at flinke elever trenger flere utfordringer enn mange får i dag. Men det bør ikke være noen tvil om at det store, åpne såret i norsk skolevesen er frafallet på videregående. Det forundrer meg at Paulsen ikke ser dette.

Mange lærere har en svært krevende hverdag, men strekker seg langt for elevene sine. De er heltene i den norske skolen. Forskningen viser nemlig at det som betyr mest for elevenes læring og motivasjon i fagene er nettopp lærerne. Derfor investerer regjeringen mye i å ruste opp lærerutdanningen og sørge for en god etter- og videreutdanning for lærerne.

Akkurat nå behandler Stortinget stortingsmeldingen ”Utdanningslinja” som inneholder en rekke konkrete tiltak for å få ned frafallet på videregående skole. Men kampen mot frafall handler ikke bare om penger og budsjettposter. Det handler om hva som daglig skjer i den norske skolen. Da kan vi ikke akseptere at elever møtes med holdningen om at det ikke er så farlig om de fullfører eller ei.

Enig i mye av det du sier her.

Frafall av elever på videregående nivå er en falitterklæring!

For hvem er det en falitterklæring? Skole-eier? Lærerne? Eleven? Foreldrene? Politikerne? Sammfunnet som en helhet?

Ungdom som faller ut av skolen faller ofte ut av samfunnet slik samfunnet vil se ut i fremtiden.

Du skriver noe jeg tror på -vi må være raske på banen, vi må starte tidlig. Å falle fra på videregående er å høste det som ble sådd flere år tilbake og kanskje allerede på barneskolenivå?

Det er for enkelt å legge ansvaret på lærerne. De er bare mennesker. Vi,som foreldre, må starte å gjøre det vi kan ved være tilstede. Så er det noen av oss som har mer ressurser enn andre. Vi får dra med oss alle ved å skape gode trivselsvilkår ved å involvere oss i alle barns tid på skolen ved å styrke det generelle arbeidsmiljøet og å bli kjent med hverandres barn og andres foreldre.

Vi har alle et ansvar for et fellesskap -som er det skapet vi skal leve i når vi selv blir gamle. Er det lurt å sitte å vente på at andre skal spikre det skapet for oss? Jeg tror ikke det. Jeg tror på å involvere seg på mikronivå, være “mikropolitisk”.

På lik måte som voksne har krav på og trenger et godt arbeidsmiljø for å trives, lære nye ting og å vokse mentalt og psykisk, gjør barn det.

Jeg har laget et lite kræsjkurs for foreldre basert på egne erfaringer. Kan hende noen andre kan ha nytte av å se på det?

http://mariasmetode.wordpress.com/2010/02/03/kr%C3%A6sjkurs-i-antimobbearbeid-for-foreldre/

Skrevet den 03.02.10

Et av de største problemene i norsk skole, både på grunnskole – og videregåendenivå, er den store dominansen av teoretiske fag. Denne teoretiseringen av norsk skole har ført til at man sakte men sikkert presser de praktiske fagene ut av veien. Færre og færre tar utdanningen, vi må leie inn utenlandsk arbeidskraft, og spiralen er i gang. Det skal ikke være forbundet med et nederlag å være snekker, eller rørlegger, dette bør jo være et prestisjeyrke! Hva ville Norge vært uten alle de som bruker hendene som sitt viktigste arbeidsredskap? Vi må passe oss slik at skolen ikke blir bare teori, og ingen praktiske fag. For ikke bare ødelegger vi rekruteringen til slike jobber, og utdanninger, men vi ødelegger også de elevene som ikke mestrer de teortiske fagene. Tenk deg å gå gjennom 10-13 år, hvor du hver eneste dag føler at du ikke duger til noe! Tenk deg den følelsen av at du aldri helt mestrer situasjonen! Jeg kan ikke forestille meg noe verre. Vi snakker om helhetsskolen, og om å se alle elevene. Da må vi også åpne øynene og se de som ville fått et bedre liv om de fikk utfolde seg praktisk. Og dette må skje tidlig på grunnskolenivå.

Hilsen
Marit, statsviter og lærerunge.

Skrevet den 03.02.10

Det er mange årsaker til at elever dropper ut av videregående. Det kan man gjøre selv om man er svært skoleflink, fordi man sliter på andre måter, f.eks. med vold/overgrep/omsorgssvikt i hjemmet. Så det er fint om politikere ikke framstiller alle som må avbryte skolen, som teorisvake.

Jeg droppet ut av videregående, og jeg er glad jeg slapp mye mas av den grunn, for jeg var svært deprimert. Den eneste som holdt en liten preken, var rektor.

Skrevet den 03.02.10

Helt enig med deg der Hadia.
Et viktig aspekt vi ikke må glemme er utfordringene ungdommen møter hjemme.

Skrevet den 03.02.10

Har du en mening?