Kommentarer til: Det store skolesviket [innlegg]

Av: Zafar

Zafar — Wed, 03 Feb 2010 13:30:20 +0000

Helt enig med deg der Hadia.
Et viktig aspekt vi ikke må glemme er utfordringene ungdommen møter hjemme.

Av: Sigrun

Sigrun — Wed, 03 Feb 2010 09:05:27 +0000

Det er mange årsaker til at elever dropper ut av videregående. Det kan man gjøre selv om man er svært skoleflink, fordi man sliter på andre måter, f.eks. med vold/overgrep/omsorgssvikt i hjemmet. Så det er fint om politikere ikke framstiller alle som må avbryte skolen, som teorisvake.

Jeg droppet ut av videregående, og jeg er glad jeg slapp mye mas av den grunn, for jeg var svært deprimert. Den eneste som holdt en liten preken, var rektor.

Av: Marit Larsen

Marit Larsen — Wed, 03 Feb 2010 08:52:22 +0000

Et av de største problemene i norsk skole, både på grunnskole – og videregåendenivå, er den store dominansen av teoretiske fag. Denne teoretiseringen av norsk skole har ført til at man sakte men sikkert presser de praktiske fagene ut av veien. Færre og færre tar utdanningen, vi må leie inn utenlandsk arbeidskraft, og spiralen er i gang. Det skal ikke være forbundet med et nederlag å være snekker, eller rørlegger, dette bør jo være et prestisjeyrke! Hva ville Norge vært uten alle de som bruker hendene som sitt viktigste arbeidsredskap? Vi må passe oss slik at skolen ikke blir bare teori, og ingen praktiske fag. For ikke bare ødelegger vi rekruteringen til slike jobber, og utdanninger, men vi ødelegger også de elevene som ikke mestrer de teortiske fagene. Tenk deg å gå gjennom 10-13 år, hvor du hver eneste dag føler at du ikke duger til noe! Tenk deg den følelsen av at du aldri helt mestrer situasjonen! Jeg kan ikke forestille meg noe verre. Vi snakker om helhetsskolen, og om å se alle elevene. Da må vi også åpne øynene og se de som ville fått et bedre liv om de fikk utfolde seg praktisk. Og dette må skje tidlig på grunnskolenivå.

Hilsen
Marit, statsviter og lærerunge.

Av: MariasMetode

MariasMetode — Wed, 03 Feb 2010 08:41:55 +0000

Enig i mye av det du sier her.

Frafall av elever på videregående nivå er en falitterklæring!

For hvem er det en falitterklæring? Skole-eier? Lærerne? Eleven? Foreldrene? Politikerne? Sammfunnet som en helhet?

Ungdom som faller ut av skolen faller ofte ut av samfunnet slik samfunnet vil se ut i fremtiden.

Du skriver noe jeg tror på -vi må være raske på banen, vi må starte tidlig. Å falle fra på videregående er å høste det som ble sådd flere år tilbake og kanskje allerede på barneskolenivå?

Det er for enkelt å legge ansvaret på lærerne. De er bare mennesker. Vi,som foreldre, må starte å gjøre det vi kan ved være tilstede. Så er det noen av oss som har mer ressurser enn andre. Vi får dra med oss alle ved å skape gode trivselsvilkår ved å involvere oss i alle barns tid på skolen ved å styrke det generelle arbeidsmiljøet og å bli kjent med hverandres barn og andres foreldre.

Vi har alle et ansvar for et fellesskap -som er det skapet vi skal leve i når vi selv blir gamle. Er det lurt å sitte å vente på at andre skal spikre det skapet for oss? Jeg tror ikke det. Jeg tror på å involvere seg på mikronivå, være “mikropolitisk”.

På lik måte som voksne har krav på og trenger et godt arbeidsmiljø for å trives, lære nye ting og å vokse mentalt og psykisk, gjør barn det.

Jeg har laget et lite kræsjkurs for foreldre basert på egne erfaringer. Kan hende noen andre kan ha nytte av å se på det?

http://mariasmetode.wordpress.com/2010/02/03/kr%C3%A6sjkurs-i-antimobbearbeid-for-foreldre/