Selektive friheter [kronikk]

Dato: 19. februar 2010
Tema: ny karikaturdebatt
Innlegg i Aftenposten

I karikaturdebatten de siste dagene har følelser fått regjere mer enn prinsipielle standpunkter. Det er tid for selvransakelse.

Av Shazad Rana, IT-gründer og Hadia Tajik, stortingsrepresentant (Ap)

Paradoksene er mange etter at 3000 muslimer demonstrerte i Oslos gater fredag i forrige uke. Demonstrantene fylte Universitetsplassen, utenfor det juridiske fakultet, midt mellom Slottet og Stortinget. I praksis var de omgitt av jusen, folkets tillitsvalgte og symbolet på Norge: Kongehuset. Dette rommet fylte de med taktfaste rop på arabisk om at Gud er stor. En av appellantene advarte mot et norsk 11. september. En fredelig og demokratisk markering av et syn, men like fullt et underlig skue. De tok i bruk sin ytringsfrihet, for å demonstrere mot andres bruk av det samme.

Ikke klok
Mange samfunnsaktører har i ulike medier gitt uttrykk for at selv om Dagbladet har rett til å trykke den mye omtalte tegningen av profeten Muhammad som en gris, så var handlingen ikke nødvendigvis klok eller gjennomtenkt. Det er vi enig i. Men vi tillater oss også å mene følgende: Demonstrasjonen på fredag var heller ikke spesielt klok eller gjennomtenkt.

Senke skuldrene
Vi mener at muslimer i Norge gjør seg selv en stor tjeneste om de senket skuldrene. Man kan ikke opptre som et sårbart, krenket potensielt offer hver gang islam eller muslimer er i søkelyset. Det er ikke en rolle som kler de mange ressurssterke og oppegående personene man finner blant norske muslimer.

Vi deler heller ikke ønsket som ble ytret gjennom plakater på demonstrasjonen: At blasfemiparagrafen blir gjeninnført. Vi tror heller ikke at Gud og profeten Muhammed er så veike at de ikke tåler en trøkk. Alle verdier, holdninger, religioner og ideologier må tåle det. De er ikke unntatt det offentlige ordskiftet, men skal både tåle et kritisk søkelys, og noen ganger latterliggjøring. Det er ikke mobbing. Det er en viktig del av demokratiet.

Hellig krig
24-åringen Mohyeldeen Mohammad

fra Larvik fremførte advarselen om norsk 11. september foran 3000 oppmøtte. I tillegg var det minst én person i opptoget som viftet med et svart flagg med den islamske trosbekjennelsen på. Det er flagget for Jihad, hellig krig, og som av mange assosieres med grupperinger som Al-Qaida og Taliban. De oppmøtte var med på å gi gutten fra Larvik en viktig plattform å ytre seg fra. De lot seg også bli tatt som gisler for voldelige ideologier. At enkelte av dem tar avstand fra dette i ettertid er bra, men det er underlig at de lot situasjonen oppstå i utgangspunktet. Det må de ta ansvar for.

Steining av homofile
Senere har Mohyeldeen Mohammad også sagt til Klassekampen at han støtter steining av homofile, og at alle muslimer er påtvunget dette standpunktet av sin religion. Et standpunkt det dessverre er grunn til å tro at mange muslimer deler, da den tradisjonelle tolkningen av islam tilsier at homofili er forbudt. Steining av homofile er dessverre også en vanlig straff i mange muslimske land. Her er det en svært lang vei å gå.

Motstand i ord
Men standpunktet Mohyeldeen Mohammad fremfører er en del av ytringsfriheten, så lenge han ikke aktivt oppfordrer til å steine eller straffe homofile. Han må møtes med motstand, med ord og argumenter, ikke med paragrafer fra straffeloven, slik Landsforeningen for Lesbiske og Homofile vil når de politianmelder ham. Vi forstår at de reagerer. Det gjør vi også. Men det er ved å møte utsagnene hans med motargumenter at vi hever ytringsfrihetsfanen. Det er slik vi kan vise at vi mener alvor når vi også står på barrikadene for å forsvare Dagbladets rett til å trykke grisetegningen av muslimenes siste profet.

Tordensalver
Da er det verdt å merke seg reaksjonen til lederen for Fremskrittspartiet, Siv Jensen. Dagen etter demonstrasjonen i Oslo reagerer hun med tordensalver. Nå er hun ikke lenger redd for snikislamisering slik hun var i fjor. Norske verdier blir presset av ytterliggående muslimer, som vil ha det som i det landet de flyktet fra, sier hun.

Hva som er norske verdier og hvordan de er presset, unnlater hun å forklare. At mange av de som demonstrerte er unge nordmenn med foreldre fra andre land, overser hun glatt. Jensen sier hun frykter åpenlys islamisering, og sikter til demonstrasjoner som er innenfor ytringsfrihetens rammer.

Hold munn
I praksis sier hun egentlig: «Hold munn muslimer, det er ytringsfrihet i Norge». Det er en holdning som ville vært ganske underholdende, om den ikke samtidig var en alvorlig undergraving av demokratiske prinsipper. Det går ikke an å debattere sånn. Ikke når man er lederen for Stortingets nest største parti.

Underlig av Dagbladet
Vi synes også at Dagbladet, som en stor og viktig aktør, har opptrådt underlig. Redaktør Lars Helle troppet opp hos imam Mehboob ur-Rehman, etter initiativ fra Høyre-politiker Aamir Sheikh. Ifølge medieoppslagene skulle man tro at det var en viktig dialog på gang. Men imamen leder én av Norges 126 moskeer. Attpåtil representerer han en moské som er beskrevet som «inspirert av en konservativ og fundamentalistisk bevegelse», av NUPI-forsker Laila Bokhari.

Latterlig
Vi er tilhengere av å snakke sammen. Men det blir, med respekt å melde, latterlig å møte en tilfeldig og konservativ imam, og tro at man når ut til muslimer flest. Hvis handlinger er ytringer, har redaktør Helle ytret seg useriøst og lite overveid i denne sammenheng. Det hjelper heller ikke at andre aviser ga møtet en dekning som skulle tilsi at møtet kunne være av stor betydning.

Sterke reaksjoner
Vi får håpe at overveielsene bak trykkingen av tegningen var grundigere. Ved forrige karikaturstrid i 2006 vet vi jo at de sterke reaksjonene blant mange muslimer ikke var tilfeldige, men resultatet av en oppildning som enkeltpersoner med en bestemt agenda og som var nøye planlagt. Iman Abu Laban med følge reiste til Midtøsten med de danske karikaturtegningene i bagasjen, inkludert noen falske.

Selektiv frihet
Ytringsfriheten er ikke en selektiv verdi. Friheten er for alle. Både muslimene som demonstrerte, Landsforeningen for Lesbiske og Homofile, og lederen for Fremskrittspartiet fremstår som fanebærere for selektive friheter, nøye valgt ut for å fremme egen interesse.

I ettertid håper vi at konklusjonen hos mange av aktørene kan være at de i et følelsesladd øyeblikk mistet hodet. Greit nok. Så lenge man husker å sette det på plass igjen etterpå.

Problemet med Islam er akkurat det samme som med kristendommen og de fleste andre religioner.

Man prøver å påtvinge hele samfunn et sett med religiøse regler og definisjoner av synd.

Her i Europa har man etter flere hundre år med kristendommens diktatur endelig klart (til en hvis grad) å frigjøre det statlige lovverket fra påtvungne religiøse definisjoner av synd. La oss endelig ikke bli påtvunget en annen religions definisjoner av synd!

“Tro hva du vil hjemme i stua di, og følg den religionen du vil, men ikke påtving andre din religion og dine religiøse begresninger.”

Organisert religion er i det store og hele menneskeskapt og et verktøy for å få makt over andre mennesker.

Mine to kroner…

Skrevet den 18.02.10

Jeg undres litt over de som møtte opp til demonstrasjonen den dagen, hvilken holdning de hadde til budskapet? Forhåpentlig vis er vi ikke flokkdyr og følger ikke en person og hans meninger ukritisk.

Skrevet den 18.02.10

Hei Gaute,
jeg tror dessverre at konklusjonen din er litt for enkel. Det er mye vakkert ved religion. Verdier som antimaterialisme, solidaritet og ansvar for fellesskapet står sentralt i mange religioner. Men vi ser dessverre at religioner kan bli brukt som et maktmiddel, slik noen jøder gjør i Israel, noen hindunasjonalister i India og noen muslimer i f.eks. Midt-Østen (osv., osv.).

Jeg deler heller ikke synspunktet om at religiøs er noe man bare er hjemme i stua. Det trenger ikke være “farligere” å være religiøs i all offentlighet enn å være sosialdemokrat.

Men takk for kommentarene dine uansett.

Alt godt,
Hadia

Skrevet den 18.02.10

Islam må, på lik linje med andre religioner og andre sider i samfunnet, tåle kritikk. Islam må også kritiseres på både godt og vondt. Jeg mener ikke at muslimer i Norge skal måtte finne seg i å bli mobbet. Kritikk og mobbing er to vidt forskjellige ting. Karikatur tegningene er med på å skape negative holdninger blant veldig mange ikke-muslimske ungdommer mot muslimske ungdommer. Karikatur tegninger av profeten er ikke veien å gå for å løse mange av problemene ved dagens Islam.
Kritikk på både godt og vondt, men med respekt og saklighet!

Skrevet den 18.02.10

Godt å se at noen forsøker å få debatten tilbake til det prinsipielle, det er tross alt prinsippene som er det viktige i denne saken.

Min mening er at ytringsfriheten både er og bør være universell, med direkte oppfordringer til alvorlige lovbrudd som eneste akseptable unntak. Ytringsfriheten i seg selv har ingen moral eller etikk, og den bryr seg ikke om følelser. Av den grunn er det på avsendersiden moralske, etiske og følelsesmessige hensyn må komme inn, og det er dette pressen har etiske retningslinjer for.

Min konklusjon er at hele debattens fokus bør skiftes over til en presseetisk diskusjon: Bør pressen legge bånd på seg selv for å verne enkeltpersoner og grupper mot støtende budskap? Her må naturlig nok PFU og andre interesseorganisasjoner på banen.

Når alt kommer til alt bør det fortsatt være lov å være dum, som når man sårer en stor gruppe mennesker med ord og bilder. Men samtidig må det også være lov å tenke seg om to ganger før man gjør det, og kanskje til og med ombestemme seg.

Skrevet den 18.02.10

(Jeg er ikke samme Gaute som fortatter av første kommentar.)

Jeg synes det er bra utvikling i debatten(e) om Islam og relaterte emner. Jeg synes det er bra at muslimer ser ut til å komme på banen i større grad enn tidligere, både ledere og “grasrot”. Jeg synes det er bra at alle sider ser ut til å benytte seg av debatt og ordbruk for å argumentere for sine synspunkter.

Samtidig har det forekommet en del uttalelser som kan være på grensen, selv innen ytringsfrihetens rammer. Det dreier seg om uttalelser som kan oppfattes som oppfordring til f.eks. vold. Men det positive i dette er at vi nå får slike uttalelser fram i dagen, de kan konfronteres, vi får meningsbrytninger (og kanskje også politietterforskning og påtale) og forhåpentlig en debatt der alle kan lære noe.

Rana og Tajik skriver i artikkelen at demonstrasjonen kanskje ikke var klok. Dette er kanskje å foregripe begivenhetenes gang. Jeg synes demonstrasjonen representerer et framskritt, for hva hadde alternativet vært? At det ble murret i engere kretser, uten åpen debatt, at rykter om holdninger hadde spredd seg, at en fjær ble til fem høns osv, og — i verste fall — kanskje et angrep på Dagbladets lokaler? Nei, få det fram i dagen, legg det åpent for alle. Dersom det følger med grums, så få det også fram, få det dissekert og gjennomdebattert og legg det dødt — i all offentlighet! Deretter kan det kanskje ha noe for seg å senke skuldrene og unngå offerrollen. For det kan synes som om store deler av det norske muslimske miljøet ikke er klar til dette ennå — men de er klare til å imøtegå kritikk og karikaturer med fredelige midler og åpen debatt, og det synes jeg er positivt.
(At Siv Jensen uttaler seg negativt om en åpen debatt, er nærmest uforståelig. Er Frp motstandere av demokrati? Jeg støtter fullt ut avsnittet Rana og Tajik skriver om dette.)

Samtidig synes jeg også at det er på sin plass at de mer ytterliggående ytringene som kommer, blir møtt med de midler som er tilgjengelige. For eksempel støtter jeg at LLH anmelder Mohyeldeen Mohammads uttalelser om steining av homofile, og at Dagbladet anmelder samme mann for å framsette trusler om å skyte journalister. Jeg er ikke jurist og vet ikke nok om hva som evt. er brudd på loven (i motsetning til Rana og Tajik, som later til å være sikre på at Mohammad ikke har brutt loven … for jeg oppfatter deler av uttalelsene som oppfordringer og trusler), men har tillit til at påtalemyndighetene ikke reiser sak dersom det ikke er grunnlag for det. Det viktige er å få vist hvor grensene går. Det skal være unødvendig å leve i frykt i Norge i dag (men det er en annen debatt, og omfatter veldig mye, f.eks. fraskilte menn som terroriserer eks-koner og barn — i mine øyne like mye terrorisme mot dem det gjelder som det bin Laden og andre utfører).

Skrevet den 20.02.10

Igjen blir FRP og Liv Jensen huggstab for de meninger som sannsynligvis folk flest i dette landet forfekter. Partipolitikken har gjort at FRP forsøkes kneblet på alle måter. AP er livredd for å miste makta. Da er det nyttig for muslimer å haike med på samme lasset. Ved å angripe FRP, tror de at de legitimerer sine påstander og meninger.
Shazad Rana og Hadia Tajik kritiserer Liv Jensen for sine uttalelser om at norske verdier presses og etterlyser hvilke.
Da kan jeg nevne noen eksempler: Egen muslimsk kommune (Kadafi Zaman, Lier arbeiderparti år 2000), Shariaråd i Norge (kommunaldep. år 2003), Mindre ytringsfrihet (Abid Raja), Eldreomsorg for muslimer (Afshan Rafiq og Saera Kahn 2005), Halalmat i fengsler, alkoholfrie dager på utesteder, offisielle muslimske høytidsdager, kjønnsdelte svømmebasseng/badeplasser, bønnerom på arbeidsplasser, egen islambank, egen immamutdanning i Norge, alle moskeer finansieres av staten, norske kommuner tilrettelegger for muslimske gravplasser.
Artikkelforfatterne er nok ikke så uvitende om norske verdier at de må undervises i det. Hellig krig og sharialover med steining til døde ved utroskap, lemlestelse ved tyveri og pisking for andre lovbrudd. Det presser norske verdier!
Artikkelforfatterne prøver lite profesjonelt å få det til å se ut som Liv Jensen mener at muslimene må holde munn i ytringsfrihetens navn. De kaller det for selektiv frihet til fordel for FRP. For noe tull! Demonstrasjonen i Oslo i seg selv hadde full legimitet, og ble ikke som sådan tatt til inntekt for frykt for islam. Men noen hver må vel frykte islamisering når man ser og hører de slagord, trusler og oppfordringer demonstrantene kommer med.
Det later til at det er FRP som lider mest under ytringsfrihet.

Skrevet den 21.02.10

Liv Jensen, Edgar?

Skrevet den 21.02.10

For at jeg skal dele budskap som min Herre Jesus Kristus – minner meg på å skrive – så vil jeg ha en trygg tilbakemelding på – at mitt budskap – skal betegnes som en velstand og få vite – hvor også penger – skal serveres til meg – for å ville det.

Skrevet den 21.02.10

Beklager skrivefeil. Hvem i all verden kunne det nu da være?? :-))

Skrevet den 21.02.10

Upassende kommentarer vedrører ikke meg..mitt syn er at ethvert land har sitt kall til en Gud og holde av….å de forskjellige Guder kan aldri blandes i ett og samme land….samme hvor i verden vi lever….for da blir det så lett og dømme hverandres Guder bort….DERFOR.

Skrevet den 26.02.10

citerar: “Han må møtes med motstand, med ord og argumenter, ikke med paragrafer fra straffeloven, slik Landsforeningen for Lesbiske og Homofile vil når de politianmelder ham.”

Jag tycker det är mycket märkligt att du inte tar starkare avstånd från Moyheldin Mohammeds uttalande om att stening av homofile er greit! Det är väl självklart att Landsforeningen for lesbiske og homofile polisanmäler honom – det handlar nämligen här om hets mot folkgrupp! “Hets mot folkgrupp” är något som muslimerna själva inte är långsamma att skandera, om någon skulle ha mod nog att uttala något som ens är i närheten av islamkritisism!

Islam är det största hotet mot säkerheten i Europa sedan andra världskriget, och det är inte ens “legalt” att yttra sig kritiskt mot islamiseringen! Ingen annan folkgrupp i samhället än muslimerna, åtnjuter samma särställning som tabubelägger all kritik av densamma…

Skrevet den 13.07.10

Har du en mening?