Jag tycker det är mycket märkligt att du inte tar starkare avstånd från Moyheldin Mohammeds uttalande om att stening av homofile er greit! Det är väl självklart att Landsforeningen for lesbiske og homofile polisanmäler honom – det handlar nämligen här om hets mot folkgrupp! “Hets mot folkgrupp” är något som muslimerna själva inte är långsamma att skandera, om någon skulle ha mod nog att uttala något som ens är i närheten av islamkritisism!

Islam är det största hotet mot säkerheten i Europa sedan andra världskriget, och det är inte ens “legalt” att yttra sig kritiskt mot islamiseringen! Ingen annan folkgrupp i samhället än muslimerna, åtnjuter samma särställning som tabubelägger all kritik av densamma…

Jeg synes det er bra utvikling i debatten(e) om Islam og relaterte emner. Jeg synes det er bra at muslimer ser ut til å komme på banen i større grad enn tidligere, både ledere og “grasrot”. Jeg synes det er bra at alle sider ser ut til å benytte seg av debatt og ordbruk for å argumentere for sine synspunkter.

Samtidig har det forekommet en del uttalelser som kan være på grensen, selv innen ytringsfrihetens rammer. Det dreier seg om uttalelser som kan oppfattes som oppfordring til f.eks. vold. Men det positive i dette er at vi nå får slike uttalelser fram i dagen, de kan konfronteres, vi får meningsbrytninger (og kanskje også politietterforskning og påtale) og forhåpentlig en debatt der alle kan lære noe.

Rana og Tajik skriver i artikkelen at demonstrasjonen kanskje ikke var klok. Dette er kanskje å foregripe begivenhetenes gang. Jeg synes demonstrasjonen representerer et framskritt, for hva hadde alternativet vært? At det ble murret i engere kretser, uten åpen debatt, at rykter om holdninger hadde spredd seg, at en fjær ble til fem høns osv, og — i verste fall — kanskje et angrep på Dagbladets lokaler? Nei, få det fram i dagen, legg det åpent for alle. Dersom det følger med grums, så få det også fram, få det dissekert og gjennomdebattert og legg det dødt — i all offentlighet! Deretter kan det kanskje ha noe for seg å senke skuldrene og unngå offerrollen. For det kan synes som om store deler av det norske muslimske miljøet ikke er klar til dette ennå — men de er klare til å imøtegå kritikk og karikaturer med fredelige midler og åpen debatt, og det synes jeg er positivt.
(At Siv Jensen uttaler seg negativt om en åpen debatt, er nærmest uforståelig. Er Frp motstandere av demokrati? Jeg støtter fullt ut avsnittet Rana og Tajik skriver om dette.)

Samtidig synes jeg også at det er på sin plass at de mer ytterliggående ytringene som kommer, blir møtt med de midler som er tilgjengelige. For eksempel støtter jeg at LLH anmelder Mohyeldeen Mohammads uttalelser om steining av homofile, og at Dagbladet anmelder samme mann for å framsette trusler om å skyte journalister. Jeg er ikke jurist og vet ikke nok om hva som evt. er brudd på loven (i motsetning til Rana og Tajik, som later til å være sikre på at Mohammad ikke har brutt loven … for jeg oppfatter deler av uttalelsene som oppfordringer og trusler), men har tillit til at påtalemyndighetene ikke reiser sak dersom det ikke er grunnlag for det. Det viktige er å få vist hvor grensene går. Det skal være unødvendig å leve i frykt i Norge i dag (men det er en annen debatt, og omfatter veldig mye, f.eks. fraskilte menn som terroriserer eks-koner og barn — i mine øyne like mye terrorisme mot dem det gjelder som det bin Laden og andre utfører).

Min mening er at ytringsfriheten både er og bør være universell, med direkte oppfordringer til alvorlige lovbrudd som eneste akseptable unntak. Ytringsfriheten i seg selv har ingen moral eller etikk, og den bryr seg ikke om følelser. Av den grunn er det på avsendersiden moralske, etiske og følelsesmessige hensyn må komme inn, og det er dette pressen har etiske retningslinjer for.

Min konklusjon er at hele debattens fokus bør skiftes over til en presseetisk diskusjon: Bør pressen legge bånd på seg selv for å verne enkeltpersoner og grupper mot støtende budskap? Her må naturlig nok PFU og andre interesseorganisasjoner på banen.

Når alt kommer til alt bør det fortsatt være lov å være dum, som når man sårer en stor gruppe mennesker med ord og bilder. Men samtidig må det også være lov å tenke seg om to ganger før man gjør det, og kanskje til og med ombestemme seg.

Jeg deler heller ikke synspunktet om at religiøs er noe man bare er hjemme i stua. Det trenger ikke være “farligere” å være religiøs i all offentlighet enn å være sosialdemokrat.

Men takk for kommentarene dine uansett.

Alt godt,
Hadia