Ambisjoner for forskningen [svarinnlegg]

Dato: 21. mars 2010
Tema: forskningspolitikk
Innlegg i Aftenposten, svarer på Kristian Gundersens innlegg om APs forskningspolitikk

 

 

Av Hadia Tajik og Tor Bremer, stortingsrepresentanter (Ap) og medlemmer i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

I et innlegg 10. mars utfordrer Ap-velger Kristian Gundersen Arbeiderpartiet på vår forskningspolitikk. Det setter vi pris på. Vi har ambisjoner for forskningen.

Vi vil satse både på den frie grunnforskningen og den programstyrte forskningen. Grunnforskning omtales ofte som forskning ”uten umiddelbar nytteverdi”, men i sum gir den en bedre forståelse av hvordan verden er bygget opp og hvordan samfunnet fungerer. Forskning for forskningens skyld kan gi framdrift, inspirasjon og nyskapende resultater, som også har betydning for problemstillinger vi i dag ikke klarer å overskue.

Forskning for samfunnets skyld vil samtidig gi svar på noen av vår tids mest presserende spørsmål, som klima- mat- eller energikrise. Begge er avgjørende for et moderne samfunn, og de er gjensidig avhengige av hverandre. Gjennom den programstyrte forskningen kan vi prioritere midler til enkeltområder av særlig viktighet, blant annet de globale klimautfordringene. Noe vi mener er riktig å gjøre når samfunnet møter særlige utfordringer.

Gundersen sammenlikner også den nåværende regjeringen med regjeringen Quisling og mener at styring ”umyndiggjør” forskerne. Den første halvdelen av påstanden setter vi på kontoen for stort engasjement fra Gundersens side. Hva angår styring av forskerne, skal det ikke være noen tvil om at vi vil sikre forskere gode rammevilkår og handlingsrom. Da handler det ikke bare om mer penger.

Målt per innbygger er det bare USA, Island og Østerrike som investerer mer i offentlig FoU blant OECD-landene, enn Norge. Men tross økte bevilgninger melder forskere om svekkede vilkår for forskningen. Derfor ble regjeringens Handlingsromutvalg nedsatt. Anbefalingene derfra er nok ikke så endimensjonale som Gundersen vil ha det til når han sier at ”mer [penger] bør disponeres av forskerne selv”. Tvert i mot viser den at man må arbeide på flere fronter for å sikre rammevilkårene til forskerne.

Blant annet vil regjeringen redusere den administrative byrden for forskerne, slik at forskningen kommer mer i fokus. Samtidig forventer vi at institusjonene selv også gjør prioritereringer som er fremtidsrettede og verdifulle for produksjonen av forskningsbasert kunnskap. Debatten i kjølvannet av Handlingsromutvalgets rapport er viktig, og bør følges offensivt opp, både av regjeringen og av institusjonene. Hvis Gundersen har oppfattet at vi mener noe annet, er vi bare glade for å kunne korrigere dette inntrykket.

Til sist spør Gundersen om Ap er generelt skeptiske til intellektuelle. På ingen måte. Norge trenger både gatesmarte og boksmarte. 

 

 

————————-

2 Kommentarer:

Går det ikke an å være både gatesmart og boksmart? Synes avslutningen gir et litt uheldig inntrykk …

Skrevet den 21.03.10

hadia

Klart det går an, Gunnar. Du skjønner nok hva vi mener. Hvis noen som både er gatesmarte og boksmarte føler seg litt krenka av denne formuleringen er de velkomne til å sende meg indignerte brev med skjelvende håndskrift og hardhendte understrekninger (eller, hvis forfattet på PC: Med capslock på).

Hadia

Skrevet den 21.03.10

Har du en mening?

Upassende kommentarer vil bli slettet.
Nødvendige felter er merket (*).