Mennesker i fellesskap beveger verden [tale]

Dato: 01. mai 2010
Tema: Fellesskap
Framført på arrangementer i Oslo og på Sandnes i Rogaland.

Kjære venner, 

I dag feirer vi fellesskapet.  

Derfor vil jeg gjerne begynne med å takke fagbevegelsen. Det er mye man kan takke dem for, men min takk til dem er personlig. De er nemlig en viktig del av grunnen til at det har gått bra med min familie.  

Faren min kom til Norge fra Pakistan tidlig på 70-tallet. Han fikk jobb på det som da het Rosenberg Verft. Han hadde nesten ingen her i Norge: Ingen venner eller familie. Han søkte etter et fellesskap. Han fant Jern og Metall. 

Det har hatt mye å  si for ham i ettertid.

Gjennom organisasjonsarbeidet fikk han:

o   Et sikkerhetsnett.

o   En arena for deltakelse.

o   Og en mulighet til selv å være med på å bidra

 Alle disse tingene er veldig viktige for alle mennesker – ikke minst for dem som er nye i Norge. Å være organisert gjør at grunnen under våre føtter er solid.

Derfor sier jeg takk. For familien min var dette en viktig bro inn i norsk arbeidsliv – og inn i et viktig fellesskap.  
 

2.

En del av dere hørte kanskje talen til Siv Jensen på Frps landsmøte for en uke siden? Der sa hun at «Det er mennesker som beveger verden». Det er helt riktig, det. Det er mennesker som beveger verden. 

Men,

o   Det er mennesker i fellesskap som beveger verden.

o   Det er styrken i samholdet som beveger verden.

o   Det er summen av stemmene våre som beveger verden.

Et kamprop av én person – det er bare en setning som er sagt veldig høyt.
Et kamprop i fellesskap – det er en politisk kraft.

Det er det arbeiderbevegelsen handler om: At sammen så er vi sterke.  

Det har også Norge erfart. For over 120 år siden la nesten 400 kvinnelige arbeidere på to fyrstikkfabrikker i Østre Aker ned arbeidet sitt. Det var en viktig dag i norsk arbeiderhistorie. 

En vanlig dag på  jobben for disse kvinnene kunne vare i over 12 timer. De fikk ikke overtidsbetaling. Hvis de kom for seint på jobb fikk de en bot. Jobben gikk ut på  å lage fyrstikker av gult fosfor – slike fyrstikker som man kan stryke på en hvilken som helst overflate for at de skal antenne. Men gult fosfor er giftig. Det er helseskadelig. Mange ble kronisk sjuke.  

Så de fremsatte to krav. De ville ha ett øre mer for hvert tolvte dusin med fyrstikker de pakket. Og de ville ha tilgang til såpe og vann, slik at de kunne vaske av seg giftstoffene før de gikk hjem til barna sine. 

Det var alt de ba om. 

Det som begynte som noen beskjedne krav fra noen enkle jenter på fyrstikkfabrikkene, ble til kamprop på Karl Johan. Nesten 10.000 nordmenn demonstrerte sammen med dem. Og ropene gir gjenlyd den dag i dag. Fordi det er gjennom de grunnesteinene disse snaue 400 kvinnene la ned for oss, at vi kunne reise det byggverket som Norge er i dag.  

Det ligger mye makt i det å være mange. 

o   Det er slik man kjempet fram allmenn stemmerett i Norge.

o   Det er slik man kjempet fram 8-timers normalarbeidsdag.

o   Det er slik man, skritt for skritt, kjempet fram rettigheter som sykepenger, dagpenger og uføretrygd. 

Det er ikke resultatet av bare én manns arbeid, men summen av det arbeidet mange har gjort. Så har det selvsagt også vært enkeltpersoner, spydspisser, ildsjeler og idealister, blant dem som har vært med på å drive arbeidet fremover.  

Men når samtiden lyttet til kjemper som Martin Tranmæl, til Oscar Torp og til Einar Gerhardsen, så var det ikke bare fordi det de sa var klokt. Men også fordi de snakket på vegne av mange. 

Venner, 

Jeg møter jevnlig Frp-ere som sier at de skal bli ”det nye Arbeiderpartiet”.  Carl I. Hagen har hatt det som ambisjon hele tiden. Siv Jensen marker dagen med tale i Drammen. De smykker seg med slagordet ”For folk flest”.  

Men når man trenger seg forbi retorikken dere, og ser nærmere på politikken, så viser det seg at: 

o   De går i bresjen for flere midlertidige ansatte

o   De vil ha mer overtid

o   De vil kutte i ledighetstrygden

o   De vil kutte i sykelønnsordningen

o   De vil ha en pensjonsordning som gjør alle til minstepensjonister

o   De er imot landsomfattende tariffavtaler og sentrale forhandlinger

o   Og de vil privatisere offentlige velferdstjenester over en lav sko  

Et parti som vil dette er ikke for folk flest – det er mot folk flest.  

3.

Vi vil ikke at folk bare skal overlates til seg selv. Da trenger vi fortsatt sterke fellesskap, fordi det fortsatt er uløste oppgaver. Det er fortsatt skolebygg som trenger opprustning. Det er fortsatt gamle og syke som trenger en mer verdig omsorg. Det er fortsatt fattige og rusavhengige som trenger hjelp.  

Alternativet til at fellesskapet tar denne regninga er veldig enkel. Det er at hver og en av oss gjør det. Slik er det i mange andre land. 

Sånn har det lenge vært i USA. I år vedtok de heldigvis en ny helsereform. Frem til da var det slik at mistet de som jobben, mistet også helseforsikringen. Det betydde at de som var arbeidsledige og syke, måtte betale alt selv.  

Sånn er det i Dubai i Midtøsten. Jeg var der for to år siden. Når man hører «Dubai» er det mange som tenker på kjøpesentre og store kunstferdige byggverk. Og det bygges nye flere og flere bygninger der i et durabelig tempo. Men det er ikke folk fra Dubai som bygger.

På samme måte som min far en gang var fremmedarbeider i Norge, så er det i dag fremmedarbeidere i Dubai. Men i motsetning til min far, som kom til ordnede forhold og til et organisert arbeidsliv, så arbeider disse fremmedarbeiderne på slavekontrakter. De reiser bygningene for pengesterke oljesjeiker som ikke vil ha skitt på fingrene sine selv. Mange arbeidere blir fratatt passet når de kommer til landet. Da har de ingen steder å dra. Kanskje skulle de gjerne organisert seg, eller lagt ned arbeidet slik kvinnene på fyrstikkfabrikkene en gang gjorde i Norge. Men forsøk på å organisere seg har blitt slått ned på – mange ganger. 

Likevel er det slik at vi med jevne mellomrom hører politikere fra høyresiden si at de vil befri enkeltmenneskene fra fellesskapets klamme hender. Men de har misforstått. De tror mindre fellesskap betyr mer frihet.  

Men vi mener at tvert i mot: Mennesker uten fellesskap er ikke frie, de er bare overlatt til seg selv.

Det er ved å stå  sammen – ikke hver for seg - at våre forfedre har forandret samfunnet. 

Og det er ved å stå  sammen at vi kan fortsette å gjøre det.  

Gratulerer med dagen og takk for meg.

————————-

Har du en mening?