Religions plass i samfunnet [innlegg]

Innlegg i interpellasjonsdebatt mellom representanten Dagfinn Høybråten (Krf) og Statsminister Jens Stoltenberg
28. mai 2010
(sjekkes mot framføring. Du kan se videoopptak av innlegget fra stortingssalen her).

Gode President,
Jeg vil gjerne takke interpellanten for å ta opp et viktig tema.
Jeg har tre budskap i denne debatten.

1.
Det første er at Gud klarer seg veldig fint på egenhånd. Vår religions- og livssynspolitikk skal ikke handle om å verne ham – eller henne. Religioner er ikke fritatt demokratiets spilleregler. For selv om Gud klarer seg selv, så gjør ikke individer som utsettes for undertrykking og maktmisbruk i religionens navn, det. Vi må verne individet. Og vi må verne individets rett til rett til å praktisere sin tro, frafalle sin tro og å kritisere eller gjøre narr av ulike religioner eller livssyn. Tros- og ytringsfrihet går hånd i hånd.

2.
Det andre budskapet er at både velferdssamfunnet og det sekulære Norge er et resultat av den kristne kulturarven vår.

Solidaritetstanken i den norske arbeiderbevegelsen har aldri stått alene. Faktisk har den, historisk sett, stått side om side med kristent solidaritetsarbeid i Norge. Det fantes ingen folketrygd da Kirkens Bymisjon ble oppretta i 1855. Det fantes ingen velferdsstat da Blå Kors startet arbeidet sitt for rusavhengige i 1906. Det er mange kristne organisasjoner, som gjennom flere år med idealistisk arbeid, som sammen med arbeiderbevegelsen og partiet Venstre, har lagt grunnlaget for det velferdssamfunnet vi kjenner i dag. Mange av disse organisasjonene finnes fortsatt, og er et veldig viktig supplement til det offentlige velferdstilbudet.

I tillegg har den protestantiske kristendommen bidratt til at vi, en uttrykt statsreligion til tross, har en ganske sekulær stat. Da kong Christian den III av Danmark-Norge i 1537 bestemte at den evangelisk-lutherske tro skulle være tvillingrikets offisielle religion, var ikke dette et resultat av kirkas ønske om å bli knyttet nærmere staten. Snarere tvert i mot. Kirka har alltid ønsket en viss avstand til staten. Det institusjonelle forholdet mellom kirka og staten har hele tiden vært underordnet den private dimensjonen, der religion og religiøse argumenter i dag, for veldig mange, ikke er spesielt sentrale. Dette har gitt et stort felles rom i Norge, for religiøse og ikke-religiøse. Det må vi ta vare på.

3.
Det henger nøye sammen med det tredje budskapet. Nemlig at en liberal stat må forholde seg til at det finnes mennesker som har holdninger og verdier som avviker fra majoritetens verdisyn. Hele vår troverdighet som demokrati- og menneskerettighets forkjempere avhenger av det.

For få uker siden var det utdeling av Fritt Ords pris. En av prismottakerne var den 24-årige norske muslimen Bushra Ishaq, som gjennom 2009 har stått opp for at muslimske kvinner selv skal få definere sin kvinnekamp, også når det gjelder retten til å bære hijab. Hun har i noen intervjuer fortalt at dette kostet. Hun fikk e-poster og sms-er formet som hatbrev, trusler og anklager om å ville snikislamisere Norge.

Men President, paradokset er at de som legger til rette for et ordskifte der anklager om snikislamisering får regjere som dårlig skjulte argumenteter mot trosfrihet, de bidrar selv til snik-avdemokratisering av Norge. I Norge er dette en mye større trussel mot verdier som menneskerettigheter og demokrati enn snikislamisering noensinne vil bli. For demokratiet og rettsstaten gir rom for et stort spekter av ulike og motstridende livsvalg. De som bekjemper dette:
• De bekjemper også friheten det har tatt så mange århundrer å bygge opp i Norge.
• De bekjemper en grunnverdi i den reformatoriske kristendommen, som legger til rette for et pluralistisk samfunn.
• Og de bekjemper de selvsamme verdiene de ofte hevder å kjempe for: Ytringsfriheten og menneskerettighetene.

Det er veldig alvorlig.

4.
Avslutningsvis vil jeg gjerne fortelle at når jeg sier at jeg er muslim, blir jeg ofte møtt med lett overbærende motstand og en undertone som sier at oppgående og selvstendige kvinner i et fritt samfunn ikke trenger religion. At det er overflødig, eller en etterlevning fra en mindre sivilisert tid. Det sier også noe om religioners posisjon i samfunnet i dag.

Jeg ønsker meg, President, en offentlig debatt der man ikke bare diskuterer religion på sitt verste, men også spør seg hva religion på sitt beste kan bidra med til fellesskapet i dag, slik det har gjort i Norge gjennom mange personer frivillige solidaritetsarbeid tidligere.

 ——-

Absolutt et fint innlegg – takk!, men jeg synes nok du er litt for snill med kristenheten. Mye av det arbeiderbevegelsen kjempet fram gjorde de i direkte motstrid med mektige, kristne krefter. Mye av det de i dag kaller kristen kulturarv ble faktisk en realitet på tross av kristne krefter – snarere enn på grunn av. Dessuten, demokratiet tok sin tid å få igjennom. Samtlige biskoper og en rekke kristenledere stod sammen mot innføringen av parlamentarismen i begynnelsen 1890-årene. Og det er altså ikke lenger siden enn 1956 at KrF samlet gikk imot at jesuitter skulle få tilgang til landet.
Men for all del, de kristne har gjort mye bra – ikke minst på grasrotplanet. Men det er lett å la seg rive med av mantraet fra mange kristne for tiden, at vi nær sagt har det meste å takke den kristne kulturarven for. Det er nok en tilsnikelse. Ikke minst på ytringsfrihetsområdet. Mykle og Bjørneboe er et par stikkord her.
Sjekk ut hva kirkehistoriker Berge Furre har skrevet om hvor kristenheten hadde vært dersom ikke arbeiderbevegelsen og sosialliberale organisasjoner (som du også er inne på) hadde stått på. “Våre kvinner hadde nok fremdeles kun hatt ansvaret for kaffeserveringen” (fritt etter hukommelsen min), skriver han i et nummer av et kirkelig tidsskrift for noen år siden.

Skrevet den 28.05.10

[...] This post was mentioned on Twitter by Sosialdemokratiet.no, Hadia Tajik and Erling Rimehaug, Ragnhild Mestad. Ragnhild Mestad said: @HadiaTajik Veldig bra svar. Viktig at religionens gode betydning blir tatt mer fram. http://tinyurl.com/353rtg5 Anbefales! [...]

Skrevet den 28.05.10

Kloke ord. Men føres det en avslappet religionsdebatt blant muslimene? Hatefulle og fordomsfulle ekstremister og voldsutøvere er det fullt opp av, i historien om kristendommen. Men langsomt har ekstremistene blitt færre og toleransen for annerledes tenkende, og andre religiøse retninger, blitt større.
Ser du den samme utviklingslinjen blant muslimer – i og utenfor Norge?

Skrevet den 28.05.10

Jeg synes innlegget ditt var meget bra, og det var et viktig bidrag i debatten! :)

Skrevet den 28.05.10

Takk for et veldig godt innlegg Hadja.
Jeg synes din forståelse av religionens plass i samfunnet og hos enkeltpersoner er veldig god, og flere hadde hatt godt av å lese innlegget ditt.

Hva tenker du derimot om religiøse organisasjoner som ønsker å stille troskrav til ansettelse.
Har organisasjoner rett til å verne om religionen sin på samme måtte som organisasjoner?

Skrevet den 28.05.10

Jeg har veldig sansen for ditt:

“Jeg ønsker meg, President, en offentlig debatt der man ikke bare diskuterer religion på sitt verste”

… men så tror jeg du blir litt smal med:

” spør seg hva religion på sitt beste kan bidra med til fellesskapet i dag”.

Jeg tror “nytte-debatt” der de troende prøver å vise til de religionens bidrag til samfunnet er en avsporing. Når retten til å leve ut troen på Gud skal begrunnes utfra nytten, så gjør vi både den troende og Gud til “under-dogs”.

Jeg er engstelig for politikeres debatt om nytten av religion. Politikere ynder (som også i denne interpellasjon) å mimre om Hans Nielsen Hauge fordi han er et eksempel på troen samfunnseffekt.

Det å forsvare religion som noe positivt i seg selv, blir som å argumentere for kultur. Vi vil alltid ha kultur, det viktige er jo debatten om hva som er kultur og u-kultur.

Skrevet den 28.05.10

Hei,
og takk for kommentarer!

Jeg tror at mange av innsigelsene deres (som er rimelige) ville kunne blitt ivaretatt og imøtegått bedre om jeg hadde hatt mer enn 5 minutter til rådighet :-) Men det er normen i en interpellasjonsdebatt, og da jeg fullførte gjenstod det bare 5 sekunder av disse minuttene.

@Jens Brun-Pedersen – du har rett i at det også fantes (og finnes fortsatt) krefter i kristendommen (som i andre religioner) som motsetter seg det vi anser som selvsagt demokratiske verdier. Enten det er likestilling eller annet. Dette ser jeg frem til å drøfte i andre sammenhenger. Du er kanskje også interessert i å lese andakten jeg hold om likestilling 7. mars i år? Vi er nok ikke enige om alt, men her rekker jeg problematisere religionens plass mer: http://hadia.no/2010/03/i-guds-hus-dagens-f%c3%b8r-kvinnedagen-andakt/ Vi snakkes!

@johs – jeg er av den oppfatning at religion og troende også kan bidra med positive ting :-) Når du trekker frem Hans Nielsen Hauge illustrer det nettopp det jeg mener er problemet med debatten: Den handler bare om det som er galt med religiøs praksis. Hauge er jo ingen helt for meg heller. Heller ikke for mine kristne venner. Jeg har heller ikke argumentert for religion i seg selv som noe positivt. Jeg har argumentert for det positive i religion. Det er det samme som poenget ditt med kultur/ ukultur.

@Olav Bergo – Ja, det føres og ikke-føres en avslappet og aggressiv debatt blant muslimer om religion (og islam) :-)Denne litt knotete setningen vil si: Noen vil ikke høre. Noen vil ikke diskutere. Men mange vil. Du finner f.eks. en rekke fremtrende muslimske feminister både i USA og Midtøsten. Les f.eks. denne artikkelen fra Dagbladet (2006) http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/11/05/481907.html Du finner også mange oppegående og unge muslimer i Norge som diskuterer tro, troens plass og praksis. Men det er klart: Du finner også det motsatte – unge, norske muslimer som er totalt avvisende til alt annet enn en mest mulig konservativ religionsforståelse og dermed en ganske intolerant holdning til annerledestenkende.

@Øystein Sivertsen Søvig – Takk for hyggelig melding. I utgangspunktet mener jeg det er rimelig for religiøse organisasjoner å kunne stille troskrav ved ansettelse. Det har både med forståelse av organisasjonen å gjøre, og med grunnlaget for organisasjonen. Imidlertid forstår jeg godt at dette ikke alltid er like uproblematisk (og at det kan brukes som “unnskyldning” for å diskriminere på annet grunnlag – ved å si at man er ikke troende “nok” om man er “for” likestilt eller er homofil). Det andre spørsmålet ditt er jeg ikke sikker på om jeg forstår?

@Kjell-Ingolf – Tusen takk :-)

Skrevet den 30.05.10

Har du en mening?