Jeg tror at mange av innsigelsene deres (som er rimelige) ville kunne blitt ivaretatt og imøtegått bedre om jeg hadde hatt mer enn 5 minutter til rådighet :-) Men det er normen i en interpellasjonsdebatt, og da jeg fullførte gjenstod det bare 5 sekunder av disse minuttene.

@Jens Brun-Pedersen – du har rett i at det også fantes (og finnes fortsatt) krefter i kristendommen (som i andre religioner) som motsetter seg det vi anser som selvsagt demokratiske verdier. Enten det er likestilling eller annet. Dette ser jeg frem til å drøfte i andre sammenhenger. Du er kanskje også interessert i å lese andakten jeg hold om likestilling 7. mars i år? Vi er nok ikke enige om alt, men her rekker jeg problematisere religionens plass mer: http://hadia.no/2010/03/i-guds-hus-dagens-f%c3%b8r-kvinnedagen-andakt/ Vi snakkes!

@johs – jeg er av den oppfatning at religion og troende også kan bidra med positive ting :-) Når du trekker frem Hans Nielsen Hauge illustrer det nettopp det jeg mener er problemet med debatten: Den handler bare om det som er galt med religiøs praksis. Hauge er jo ingen helt for meg heller. Heller ikke for mine kristne venner. Jeg har heller ikke argumentert for religion i seg selv som noe positivt. Jeg har argumentert for det positive i religion. Det er det samme som poenget ditt med kultur/ ukultur.

@Olav Bergo – Ja, det føres og ikke-føres en avslappet og aggressiv debatt blant muslimer om religion (og islam) :-)Denne litt knotete setningen vil si: Noen vil ikke høre. Noen vil ikke diskutere. Men mange vil. Du finner f.eks. en rekke fremtrende muslimske feminister både i USA og Midtøsten. Les f.eks. denne artikkelen fra Dagbladet (2006) http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/11/05/481907.html Du finner også mange oppegående og unge muslimer i Norge som diskuterer tro, troens plass og praksis. Men det er klart: Du finner også det motsatte – unge, norske muslimer som er totalt avvisende til alt annet enn en mest mulig konservativ religionsforståelse og dermed en ganske intolerant holdning til annerledestenkende.

@Øystein Sivertsen Søvig – Takk for hyggelig melding. I utgangspunktet mener jeg det er rimelig for religiøse organisasjoner å kunne stille troskrav ved ansettelse. Det har både med forståelse av organisasjonen å gjøre, og med grunnlaget for organisasjonen. Imidlertid forstår jeg godt at dette ikke alltid er like uproblematisk (og at det kan brukes som «unnskyldning» for å diskriminere på annet grunnlag – ved å si at man er ikke troende «nok» om man er «for» likestilt eller er homofil). Det andre spørsmålet ditt er jeg ikke sikker på om jeg forstår?

@Kjell-Ingolf – Tusen takk :-)

«Jeg ønsker meg, President, en offentlig debatt der man ikke bare diskuterer religion på sitt verste»

… men så tror jeg du blir litt smal med:

» spør seg hva religion på sitt beste kan bidra med til fellesskapet i dag».

Jeg tror «nytte-debatt» der de troende prøver å vise til de religionens bidrag til samfunnet er en avsporing. Når retten til å leve ut troen på Gud skal begrunnes utfra nytten, så gjør vi både den troende og Gud til «under-dogs».

Jeg er engstelig for politikeres debatt om nytten av religion. Politikere ynder (som også i denne interpellasjon) å mimre om Hans Nielsen Hauge fordi han er et eksempel på troen samfunnseffekt.

Det å forsvare religion som noe positivt i seg selv, blir som å argumentere for kultur. Vi vil alltid ha kultur, det viktige er jo debatten om hva som er kultur og u-kultur.

Hva tenker du derimot om religiøse organisasjoner som ønsker å stille troskrav til ansettelse.
Har organisasjoner rett til å verne om religionen sin på samme måtte som organisasjoner?