Et akademisk Barratt Due? [innlegg]

Kortversjon av dette innlegget ble trykket i Aftenposten
Dato: 3. desember 2011
——-

NHO-president Kristin Skogen Lund tar opp at flinke eller toppmotiverte elever bør utfordres mer (Aftenposten, 25.11). Hun trekker en parallell til Barratt Due musikkinstitutt, som har produsert unge musikktalenter i verdensklasse, og spør hvorfor man ikke har en tilsvarende institusjon for akademiske talenter.

Skogen Lund skriver godt om hvordan norske barn lærer best med indre motivasjon og dårligst med ytre motivasjon. Men hun bommer i sitt valg av løsning for de flinkeste elevene.

Fordi Barratt Due kommer i tillegg til, ikke til erstatning for, det ordinære skoleløpet, er det begrenset hvor langt parallellen holder. Musikkinstitusjonen forholder seg bare til de som allerede er talenter eller har motivasjon for å bli det. Ellers ville de ikke gått der. Den ordinære skolen er derimot der for alle, fra de dyktigste til de som strever mer, og alle i mellom.

Men hva med toppidrettsgymnasene, spør noen. Hvorfor ikke et toppgymnas for matematiske talenter? Fordi toppidrettsgymnas er laget for toppidrettsutøvere som både må trene i store mengder og delta i konkurranser, samtidig som de tar utdanning. De trenger en skole som gir studiekompetanse samtidig som de kan satse på idretten sin.

Talenter i akademiske fag trenger ikke primært mange flere timer i faget for å bli god i det. Ikke reiser de mye rundt og mister mange skoletimer for å konkurrere heller. Dét de trenger er skoletimer som utfordrer dem mer og er bedre tilpasset dem.

Det er også grunnen til at Arbeiderpartiet og regjeringen har åpnet for å ta fag på høyere nivå, for eksempel fra videregående når man går på ungdomsskolen eller fra høyere utdanning når man går på videregående. I dag benytter 700 elever seg av denne muligheten.

Noen melder om praktiske utfordringer. I blant er ikke skolen like fleksibel på å tilrettelegge. Det er de nødt til å bli. Andre ganger er det geografiske hindre. Da kan ny teknologi og økt bruk av fjernundervisning være en mulighet. Derfor har vi foreslått å prøve ut en virtuell skole i matematikk.

Å prioritere raskere progresjon for dyktige eller toppmotiverte elever er tiltak som treffer riktig. John Hattie, som er blant vår tids mest anerkjente skoleforskere, har laget en studie over hvilke tiltak som øker læringen. Oversikten er laget på basis av 800 metaanalyser, som omhandler 52.000 studier. Den viser at mens nivådeling ikke øker læringsutbytte nevneverdig for noen elevgrupper, øker mulighet for raskere progresjon definitivt læringsutbyttet til de flinkeste elevene. 

Konklusjonen er at undervisningen må tilpasses bedre, også for de dyktigste elevene. Slik blir det mer læring og flere talenter, også innen akademiske fag.

——-

Har du en mening?