Tilpassing også for de flinkeste

Innlegg i Dagsavisen
Dato: 20. desember 2011

Det er læringen som skal tilpasses elevene, ikke omvendt.

Det er en sterk historie Siv Måseidvåg Gamlem videreformidler i et innlegg 9. desember. Hun er kontaktet av en mor som opplever at sønnen ikke får oppgaver tilpasset hans nivå, men tvert imot får skjenn når han viser entusiasme og læringslyst. Sønnen er motivert og faglig sterk, men bare oppgaver som er repeterende, ikke utfordrende.

Slik historien er gjengitt av Gamlem, er det ingen tvil om at det er mor og sønn som har rett, og at skolen og læreren gjør feil.

Også elever som er faglig sterke har krav på opplæring som er tilpasset deres nivå. Dette er forankret i opplæringsloven. Det er også forskningsmessig grundig dokumentert at faglig sterke elever først og fremst får læringsutbytte av raskere progresjon, ikke av repeterende oppgaver.

Fellesskolens styrke ligger i at elever med ulike bakgrunner, erfaringer og ferdigheter får brynt seg på hverandre. Fellesskolens legitimitet ligger i at alle elever må ivaretas og utfordres ut ifra sine ferdigheter. Det betyr blant annet at elever som strever må få forsterket opplæring, og at elever som er faglig sterke må fortsette å få utfordringer.

Når læreren skjenner på gutten og visker ut oppgaver han har gjort i læreboka, fordi han har gått for fort frem, handler læreren altså i strid med både loven, forskningen og de politiske visjoner vi har for fellesskolen.

Når en slik situasjon oppstår er det ryddig å gå til lærer, inspektøren for trinnet eller rektor, slik moren i historien har gjort. Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) ved skolen kan også ta tak i saken. Hvis ingen av delene nytter: Gå til de lokale skolepolitikerne eller ordfører. Som skoleeier for grunnskolen, har kommunene som oppgave å legge til rette for elevenes læringsutbytte. Om én elev opplever læringssituasjonen slik, er det dessverre fare for at det også gjelder andre.

Men aller helst bør slike hendelser ikke inntreffe. Også de faglig sterke elevene skal ivaretas i fellesskolen.

—————————

«Når læreren skjenner på gutten og visker ut oppgaver han har gjort i læreboka, fordi han har gått for fort frem, handler læreren altså i strid med både loven, forskningen og de politiske visjoner vi har for fellesskolen.»

Tajik føyer seg her inn i rekken av politikere fra hele den politiske skala. Fra Rødt i det blodrøde venstre til FrP på det lysebrune høyre er tradisjonen den samme. Total ansvarsfraskrivelse fra «denne sal» og et frontalangrep på læreren. Som profesjon er det få andre som er utsatt for den samem mengde konstante angrep som denne. Det er trist, men ikke minst farlig for debatten.

Jeg er helt sikker på at også Tajik forstår at hennes visjon om individualitet innenfor rammene av den sosialdemokratiske skolen ikke er mulig med dagens ressursbruk. Dersom Tajik er av denne oppfatningen bør hun snarest besøke den virkelige verden, ihvertfall nå i desember, når Kunnskapsløftet kommanderer muntlige vurderingsmeldinger til hver eneste elev i hvert eneste fag, sammen med retting av sluttvurderingsprøver og utleveringer av karakterkort. Julestria har en helt annen betydning i pedagogenes verden.

Det er direkte deprimerende å lese at så lite fortsatt er forstått i Norges største og mektigste parti. Læreren må. Læreren skal. Læreren bør. Blanke ark og profesjonsetiske retningslinjer. Læreren står på frontlinja og ofrer seg for opprettholdelsen av Arbeiderpartiets idealer, og får minskende realvekst i lønn, flere arbeidsoppgaver og et voldsomt byråkrati tilbake i fleisen.

De aller fleste lærerne i Norge er ansatte i kommunen, og er derfor offer for det (etter alt å dømme) Arbeiderparti-skapte paradokset: Vi har verdens rikeste stat, men gjeldstyngede og vanstyrte kommuner. Kanskje bør man her begynne å rette opp igjen noen feil, istedet for å bli med i hylekoret? Dette er nemlig dessverre intet nytt under solen.

Mvh,
Anders S. Danielsen

Skrevet den 20.12.11

Hei Anders,

det er leit at du leser svarinnlegget mitt som et angrep på læreren. Det er det ikke. Jeg svarer på en helt konkret episode, slik den er beskrevet i Dagsavisen noen dager tidligere. Det er ikke å angripe. Det er å diskutere og redgjøre for de faktiske forhold. Det er dessverre et faktum at i den konkrete episoden, slik den er beskrevet, er det lærer og rektor som har gjort feil. Det må de aktuelle personene, samt de som måtte sympatisere med dem, tåle å høre.

Det er forøvrig ikke riktig som du skriver, at kommunene som skoleeiere er vanstyrte og gjeldstyngede. Det som derimot er riktig, er at mange kommuner finner prioriteringene vanskelige og at de, til tross for vesentlig vekst i overføringer fra staten under rødgrønt styre, kan oppleve at rammene er trange. Både fordi forventningene er høye, oppgavene er store og prioriteringene er krevende. Det respekterer jeg.

Vi mener at kommunene er viktige. Derfor har vi priortert å gi kommunene mer penger. Det vil vi fortsette med.

Hva angår ditt poeng om lærerens økende arbeidsoppgaver, så er arbeidet med å redusere undøvendig byråkratisering av lærerrollen allerede i gang. Det kan du f.eks. lese mer om her http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/pressesenter/pressemeldinger/2010/mer-tid-til-laring.html?id=608233

Mvh,
Hadia

Skrevet den 20.12.11

Beklager hvis jeg leste innlegget ditt feil, jeg tok det kanskje for bokstavelig? Du skjønner, alle som jobber i skolen ser disse problemene. Det er knapt med ressurser, og de få ressurser som er til overs brukes på elever som ligger etter. Vi har lite eller ingenting å gi til de som ligger foran, dette er den umiddelbare konsekvensen av å skulle ha alle med gjennom det samme pensum. Det bør ikke være vanskelig å se.

Det vi derimot mangler enda mer enn ressurser er løsninger. Med all mulig respekt, det er lett av deg å si at læreren gjør feil, men å gjøre det på bakgrunn av én uttalelse er i denne sammenhengen nærmest uforsvarlig. Hva er alternativet? I hvilken virkelighet kan læreren oppmuntre til, støtte opp om og bruke tid på at én elev følger et annet, fremskyndet opplegg enn resten av klassen? Hva gjør eleven når han/hun møter på utfordringer som ikke mestres like lett? Hva gjør eleven når læreboka er ferdig og pensumet er «oppspist»? Øver på samme oppgaver i 3 måneder?

ALTERNATIVET EKSISTERER IKKE. Det er derfor en farlig forenkling å si at «læreren gjør feil». Den tar fokuset vekk fra den virkelige utfordringen: Byråkratiseringen, tidsmangelen og ressursfattigdommen.

Til sist forstår jeg at du prøver å renvaske kunnskapsdepartementets arbeid den siste tiden. Det er nok en delvis riktig vurdering at mye av den byråkratisering og innsparing er en arv fra Kristin Clemets kontor. Det er dessverre slik at det sittende Kunnskapsdepartementet har vært ved roret under hele den siste tidens voldsomme byråkratiseringsbølge. 2 skritt fram og 3 skritt tilbake er ingen politikk å føre. Det samme gjelder for praktiske valgfag i skolen, under fjerningen av for eksempel faget Praktisk Prosjektarbeid. Direkte regressivt.

Jeg ber deg derfor innstendig om å hjelpe å legge press oppover, og ikke nedover, som nå har blitt trenden.

Mvh,
Anders S. Danielsen

Skrevet den 20.12.11

Hei Hadia og Anders,

i dette tilfellet bør det vel være mulig å skille mellom to ting: 1. Et konkret tilfelle av en lærer som bevisst «holder en elev tilbake». 2. Hva som skal gjøres med elever som på en-eller-annen måte ikke klarer å følge vanlig undervisningsprogresjon. Førstnevnte er det Hadia Tjik kritiserer, og jeg ville synes det var veldig rart om ikke du også er enig i at det blir feil. Det andre punktet er det som skaper problemer.

Opplæringslova sier at elever har krav på tilpasset undervisning, dette gjelder også de spesielt flinke. Hvem skal stå for denne? Om lærer ikke har mulighet for å hjelpe alle, har man krav på spesialundervisning (http://argument-tidsskrift.blogspot.com/2011/08/nytt-argument-nye-argumenter.html, s14-15). Da er det ikke lærerens feil det her pekes på, men heller lange ventetider på vedtak og skrøpelige kommunebudsjetter. Kritikk mot det som krever kritikk.

Halvorsen skreiv dette i vår: http://www.regjeringen.no/mobil/nb/dep/kd/aktuelt/taler_artikler/kunnskapsministerens-taler-og-artikler/taler-og-artikler-av-kunnskapsminister-k/2011/bedre-spesialundervisning.html?id=643653. Spørsmålet bør være om hun har fulgt det opp? Og i så fall: Hvorfor kommer det ikke «Ola» til gode?

Skrevet den 21.12.11

Har du en mening?