Ting vi kan lære av historien om Niels Henrik Abel [innlegg]

Innleggg i debatt om statsbudsjettet for 2012
Kirke-, utdannings-, og forskningskomiteens fagområde

Gode President,

En av landets fremste matematikere heter Niels Henrik Abel. I løpet av debatten så langt har noen representanter fra ulike partier prøvd å etablere nærhet til Abels historie. Det trenger ikke jeg å gjøre. Han kom fra Finnøy. Jeg har vokst opp i Bjørheimsbygd. Det betyr at vi praktisk talt er naboer. Bortsett fra detaljen om at han levde på 1800-tallet.

Det var den geografiske nærheten. Men historien hans belyser i tillegg flere politiske poeng. La meg fortelle: I løpet av sine 26 år oppnådde han mer enn de fleste av gjør i løpet av et mye lengre liv.

Det er mange grunner til at Abel lykkes. Ikke minst handler det om hans talent og vilje til å jobbe med talentet. Men det er også kjent at Abel, etter å ha hatt en lærer som var brutal og lite pedagogisk anlagt, seinere fikk en ny lærer som var den rake motsetningen av den forrige.

Som representanten Tord Lien var inne på i sitt innlegg gav den nye læreren elevene sine tilpassede og selvstendige oppgaver. Da læreren oppdaget at Abels talent, sørget han for å fortsette å gi Abel oppgaver som samsvarte med hans faglige ferdigheter.
Denne historien illustrerer flere ting:
• Verdien av den gode læreren, som er understøttet av mye forskning.
• Verdien av tilpasset undervisning, som er forankret i opplæringsloven
• Verdien av å alltid fortsette å ha faglig progresjon, som er et viktig mål for vår regjering – uansett om eleven har sterke eller svake ferdigheter.

Dette er noe av det vårt budsjett for grunnskolen handler om.

I år viser dette spesielt godt ved satsingen på valgfag på ungdomsskolen, som vil bli innført fra høsten 2012. Dette vil være valgfag med tydelige læringskrav, der eleven kan mestre kompetansemål fra allerede eksisterende fag, men på nye, mer praktiske og varierte måter.

I tillegg sikrer vi midler til etterutdanning rettet mot ungdomstrinnet innenfor klasseledelse og regne- og leseopplæring.

Det er å ta eleven og elevenes ferdigheter på alvor. Det er å være for dagens elever, det Niels Henrik Abels lærer en gang var for ham.

President,
La meg fortelle litt mer om Abel. Han levde som sagt på 1800-tallet og ville veldig gjerne reise til utlandet for å studere. Men han manglet penger. Så Abel skrev et personlig brev til kong Karl Johan, i håp om å få støtte til å dra utenlands. Etter mye om og men fikk han sitt etterlengtede stipend.

Våre studenter skal ikke være avhengig av kongens nåde. Vi ser verdien av at de drar til utlandet, studerer og kommer hjem igjen med nye faglige, språklige, sosiale og kulturelle ferdigheter enn det de hadde da de dro.

Og det er nye land som gjør seg gjeldende, President. For Abel var det Paris som utpekte seg, fordi byen hadde et sterkt matematisk miljø. I dag er det land som Kina, India, Brasil og Russland som utmerker seg som voksende verdensøkonomier. Derfor er jeg glad for at regjeringspartiene sammen har sikret støtte til førsteåret til bachelorstudier i disse landene, i tillegg til språkstøtte i to semestre for dem som velger å studere i Russland eller Brasil.

President,
Vår regjering har en klar kunnskapstråd i vårt budsjett. Denne debatten ville vært mer spennende om opposisjonen hadde klart å samles om en egen, blå tråd. Men det har de ikke. De fire opposisjonspartiene er uenige om mye: Fra frukt og grønt, til timetall, gratisprinsippet, kartleggingsprøver og leksehjelp.

I tillegg må jeg jo si, president, at det er litt pussig å ha hørt Høyres klagekor på forskningssatsingen over lengre tid nå. De har selv nemlig bare økt FoUandelen av forskningsbudsjettet med 0,03 prosentpoeng. Det er ganske svakt levert av et parti som har kommet med sterke påstander om ambisjonene til vårt forskningsbudsjett.

Og denne bitte lille økningen kommer med en skyggeside.

For Høyre salderer grunnskolen for å gi penger til forskning. De kutter altså i satsingen på de yngste barna, for å gi en symbolsum til forskningen. Det er spesielt interessant, President, fordi det foreligger mye og grundig forskning på betydningen av tidlig innsats og det å rette ressursene mot grunnskolen. Men det foreligger ingen forskning som tilsier at for eksempel gaveforsterkningsfondet har den ønskede effekten.

Ironisk nok legger Høyre altså ikke forskning til grunn for hvordan de vil bruke sine penger på forskning.

Og de legger ikke kunnskap til grunn for sin kunnskapspolitikk for grunnskolen.

Avslutningsvis vil jeg si, President, at det er flere sider ved Abels historie vi kan lære av. Abel hadde tro på seg selv. Han kontaktet Kongen om sine ambisjoner, han viste handlekraft og ståpåvilje.

Det er veldig synd at Høyre ikke har den samme troen på landet, utdanningen og økonomien vår – men istedet alltid snakker den ned. Høyre sier vi «mangler konkurransekraft» til tross for at vi gjør det godt på mange indekser som måler dette. Høyre fremstiller det som om det går dårlig med landet vårt, når sannheten er at det går svært bra, og at arbeidet fremover er å sikre økt verdiskaping, gjennom økonomisk stabilitet og satsing på kunnskap.

Hadde Abel snakket seg selv ned, slik Høyre gjør med landet vårt, da hadde han aldri fått ja fra Kongen.

———

Anbefaler å ta en titt på khanacademy.org, verdens størte virtuelle nettskole. Khan Academy er en amerikansk frivillig organisasjon. Den støttes av bl.a. Google, Bill Gates, Netflix-skaperen m.f. Kanskje Den Norske Stat burde være på den listen.

Ted Talk fra februar: http://www.khanacademy.org/video/salman-khan-talk-at-ted-2011–from-ted-com?playlist=Khan+Academy-Related+Talks+and+Interviews

Skrevet den 09.12.11

Flott tips. Tusen takk!

Hadia

Skrevet den 09.12.11

Har du en mening?